Musick

The Cut - fra fire kutt til Treholtsaken

2011-10-06T08:16:00.000-07:00

30 år etter at The Cut startet er de ennå et kultband som alt for få har oppdaget. Andre derimot dyrker bandet som om det var falt fra himmelen som en gudegave. Her kommer kortversjonen om bandets alt for korte eksistens og selvsagt deres meget samlervennlige diskografi.

Før The Cut ble startet i Oslo i 1980 bodde vokalist og initiativtaker, Volker Zibell ennå i sitt fødeland Vest-Tyskland. Der ble han i 1969 med i det vesttyske kultbandet Steeple Chase Blues Band, som rakk å gjøre en TV opptreden i 1970 på vesttysk TV. (I bandet var også bl.a. Wolfgang Müller, som senere startet Die Tödliche Doris mm). Samme året var de i studio uten at det ble noe utgivelse av det, men låten «Chicken Maladie» kom på en samle-CD i 1996 som het ”The Private Tapes Vol.1” (Manikin Records). I dette bandet var også Manuel Göttsching som er Ash Ra Temple. Det er i ettertid blitt hevdet flere plasser at Zibell var med i Ash Ra Temple, men det stemmer altså ikke, men han spilte i lag med Göttsching som forklart her og det må ha vært opphavet til at myten om at Zibell har spilt i Ash Ra Temple. At Steeple Chase Blues Band var en forløper til Ash Ra Temple kan nok også ha innvirket på denne myten. For å gjøre koblingen mot Ash Ra Temple komplett så hører det med til historien at albumet «The Private Tapes Vol. 1» kom ut som et Manuel Göttsching/Ash Ra Tempel album.

Etter at Zibell kom til Norge spilte han først i Berlin band i lag med bl.a. Andrej Nebb. Når det bandet ble oppløst fikk de med seg Kikkan Fossum og Ola Snortheim og startet Pull Out. Som forgjengeren varte dette bandet +/- ett år. På samme tid hadde Torgrim Eggen, Atle Gundersen (senere Atle Pakush Gundersen) og Arne Lund m.fl. startet det mer prog orienterte bandet Yggdrasil. Ett band som varte knapt ett år før de nevnte tre fikk med seg Bjørn Andor Drage (som senere ble bl.a. domorganist i Bodø) og startet det Velvet Underground inspirerte bandet V.U., som varte bare noen måneder i 1979. Ingen av disse bandene fikk gitt ut noe, til tross for at det eksisterer opptak, i alle fall av noen av bandene.

Etter oppløsningen av Pull Out ville Zibell gjerne få realisert noen av de låtene han hadde laget til bl.a. Pull Out, men som ikke passet inn i det bandets repertoar. Så som soloartist med noen synther og vokal lager han en demo som han gir til The Young Lords sin manager Tom Skjeklesæther. Zibell traff han i forbindelse med at han tegnet coveret til Young Lords sin LP, for øvrig har Zibell laget cover til andre band og tegnet for tegneseriebladet Fantomet. Nok om det. Skjeklesæther hadde da startet eget plateselskap, New Noise, og likte det han hørte.

Skjeklesæther vil at Zibell skal spille dette inn i studio. Så tenkt, så gjort. Zibell (vokal/rytmeboks programmering/tangenter/lyder) får med seg Don Buchanan (gitar) og Atle Gundersen (gitar). Sistnevnte anbefalte sin gamle med musiker Torgrim Eggen (bass) og til sammen gikk de i studio i mai 1980 med det for øyet å spille inn Zibell sine låter. Som produsent hadde de Claes Neeb, som produserte i lag med «bandet». På dette tidspunktet var de ennå ikke blitt noe band, bare fire musikere som skulle spille inn noen låter av Zibell. Det hadde forandret seg da innspilningene kom ut i september 1980 som 12” EPen ”Four Cuts - Fresh And Bleeding”. De ble formelt et band tidlig på sommeren 1980 og de ble deretter utvidet med Arne Lund (trommer) og Anders Sevaldson (tangenter/saksofon) i juni 1980.

Zibell gikk raskt ut i pressen og holdt fanen høy og ryggen rak. Her skulle det lages ny norsk musikk med internasjonale perspektiver over. I jante-Norge gjør man som kjent ikke slikt ustraffet og bandet ble da også møtt med en god del skepsis. Det jo som kjent ikke bare å komme her å tro at man er noe, langt verre hvis man vet at man har gjort noe man kan være stolt av. Debut EPen er da også en kulturkollisjon i form av låter som er i krysningspunktet mellom Bowie og Roxy Music på den ene siden og XTC og Cabaret Voltaire på den andre siden. The Cut hadde bestått eksamen med en plate som skapte nye bølger i musikk Norge. Nå er det vel ikke slik at verken musikk Norge gikk av hengslene eller at så mange oppdaget denne perlen av en plate, men de som oppdaget den ble med ett litt rikere.
Noen lot seg imponere og Kai Jarre som var venn av bandet startet sitt management før første plate var ute på markedet. Eller som Zibell beskriver det «Manageren var en kompis som (uten å ha hatt tidligere kunnskap om denslags) kastet seg inn i manageroppgaven med stor iver.». Første jobb var å få bandet opp på en scene og konsertdebutere. Begynnerflaks eller stort talent for jobben skal være usagt, men The Cut debuterte som oppvarming for storhetene Kjøtt og The Aller Værste på ABC teatret i Oslo 6. september 1980. En konsert som nok fikk flere til oppdage bandet, men det store gjennombruddet lot vente på seg. Nye takter lot seg imidlertid imponere, men ett positivt presseoppslag lager sjelden store bølger som kjent.

Utover høsten spilte de flere konserter i Oslo på Club 7 og på Chateau Neuf, før de i november og desember 1980 gjør sine første utenbys konserter i Lillestrøm, Porsgrunn og Stavanger. I denne perioden sluttet Sevaldson for å starte Det Gyldne Triangel og senere havnet han i Andrej Nebb sitt band De press, samt i band som Fun kit, Lucifer Was og backingbandet til Beranek. Men før han sluttet i bandet var han med på debutkonserten og i løpet av høsten var han med på å spille inn bidragene til samle LPen «The Big Voice From New Noise» som kom ut tidlig i 1981.

Utpå nyåret 1981 var bandet mer enn klar for større oppgaver, gjorde konserter lengre og lengre fra hjembyen Oslo. Kikkan Fossum (tangenter), som tidligere hadde spilt i Pull Out i lag med Zibell, ble med The Cut i februar 1981. På denne tiden hadde The Cut blitt talk off the town og tanken på å gjøre en LP var en selvfølge. Dermed måtte man finne en produsent. Å skape det soundet The Cut ville ha var ikke bare enkelt i Norge tidlig på 80-tallet, så det var naturlig å se over kjølen mot England. Bill Nelson ble spurt og vraket da han ble for dyr. John Leckie var egentlig for dyr men et spleiselag med De press førte til at Leckie kom til Oslo for å produsere både The Cut og De press sine debutalbum. Leckie hadde på dette tidspunktet allerede produsert plater for Public Image LTD, Magazine og XTC. Senere har han produsert alt fra Muse og Suede til Radiohead og New Order.

I pønkens ånd med D.I.Y. (gjør det sjøl) så startet The Cut eget selskap, Sensible Sound, for å få gitt ut albumet. Samtidig fikk de en distribusjonsavtale med Arne Bendiksen AS. Bandet var i april og mai 1981 i Arne Bendiksens studio i Oslo og spilte inn det som skulle bli «Shadow Talks». Albumet viste et band som så absolutt var på høyde med internasjonale band innen sekkebetegnelsen new wave. Arrangementene var stramme men ga god rom for nærmere utforskning av de musikalske universene som ble framført. Platen gir også rom for de andre enn Zibell til å komme med sine låter, noe som gir albumet enn spennvidde som kler platen og som er med på å gjøre den spillbar selv nå snart 30 år senere.

Innspillingen av albumet ble så dyrt at gruppen måtte slite lenge med å innfri de lånene de hadde tatt opp for å realisere den. Erfaringene kom i alle fall bassist Eggen til gode mange år senere når han skrev romanen ”Gjeld” (1992). Andrej Nebb er kreditert for ”TV appearence” på innercoveret på den tyske utgaven. Grunnen til det er at han har litt vokal på låten «Television». Zibell forklarer; «Omtrent på samme tid da vi spilte inn vår første LP (med John Leckie som produsent), hadde De Press en live TV-opptreden på NRK. Et sted under konserten ropte Andrej Nebb «I got a TV, you got a TV!» Det er egentlig et sitat av Iggy Pop fra «TV-eye»-skiva hans, der han sier: «I got a TV, you got a TV! Big fucking deal!» Vi bare teipa Andrej Nebbs utrop og mikset det inn som en loop i slutten på låta «Television».”. I forkant av at LPen kom ut, fikk de gitt ut singelen «I Wish It Was Simple» med «Success» på B-siden. Begge låtene var fra albumet og singelen solgte deretter. I ettertidens brutale virkelighetsoppfatning kan denne virke som en noe unødvendig utgivelse.

Kort tid etter at de hadde spilt inn albumet og før det var gitt ut var de i studio igjen og spilte inn singelen «In dieser stadt» med B-siden «Ships». Selv om albumet solgte et sted mellom fire og seks tusen eksemplarer, er de nok mest kjent for singelen «In dieser stadt» som er en coverlåt av en innspilling Hildegrad Knef gjorde på 1960-tallet engang. Låten framførte de på NRK TV høsten 1981 og singelen solgte raskt nesten 3000 eksemplarer. Litt merkelig at den skulle slå slik an da den er sunget på tysk, i motsetning til (nesten) alle de andre låtene til The Cut som er på engelsk. Låten var en låt som Zibell husket med glede fra sin ungdoms tid og hadde lyst til å gjøre en versjon av. Til singelen laget Martin Nygaard, en fan av bandet, en video som nå ligger på YouTube. Rett etter denne innspillingen sluttet Fossum for å bli med i Plann som Andrej Nebb hadde vært med å starte. Senere ble han med i The Last Garbo og jobbet ofte som studiomusiker på andres produksjoner. Fossum døde i 1996.

På høsten 1981 spilte de to konserter i Sverige, i hhv Stockholm og Göteborg. De gjorde også en konsert på Island i denne perioden. Eggen minnes disse konsertene slik; «Jeg husker Göteborg-konsertene som best, men tror vi i hvert fall hadde én veldig god gig i Stockholm. Vi var på Island senhøsten 1981. Det var galskap og fullt halloi på konsertene.». De prøvde samtidig å få gitt ut albumet i Zibells hjemland Vest-Tyskland, men der ville ikke noen gi det ut da det manglet en potensiell hit-singel. Det fikk de med «In dieser stadt» og våren 1982 kom albumet ut i Vest-Tyskland. Samtidig kom «In dieser stadt» som singel, med «The Crowd» på B-siden. Denne pressingen ble solgt i Vest-Tyskland, hvor den også fikk noen radiospillinger, og i Be-Ne-Lux landene. Likeledes ble album og singel utgitt i Finland, men da i finsk pressing, mens Danmark og Sverige fikk nøye seg med de norske utgavene.

Hele tiden gjorde de nye turneer og spillinger, som bidro til at bandet ble mer kjent utover i landet. På nyåret 1982 fikk de platekontrakt med Sonet som naturlig nok hadde lagt merke til at bandet hadde fått ut debut albumet i Vest-Tyskland og hadde pene salgstall på både album og singel fronten. Det «feiret» de med å gå i Viking studio i påsken 1982 hvor de spilte inn en versjon av låten «Dance on Glass» med kun vokal, trommer og synth. I tillegg koret Berit Johnsen på denne singel versjonen. Låten er også å finne på deres neste album men da i ny innspilling. Martin Nygaard som hadde laget video til «In dieser stadt» laget også video til denne singelen som nå ligger ute på YouTube. I løpet av våren 1982 sluttet Buchanan for å konsentrere seg om å bygge opp Norsk Rocke Forbund (senere Norsk Rock Forbund) og var med i studioprosjektet Spastisk ekstase på deres 12”. På denne tiden overtok også Buchanan som manager for The Cut.

I tidsrommet juli til august 1982 var The Cut tilbake i Arne Bendiksens studio og spilte inn sitt andre album. Musikalsk brøt dette klart med hva som tidligere hadde vært bandets sound. Her var det mer dansevennlig og synth basert musikk mer opp mot Visage og tidlig Human League, som også var det som boblet i England på dette tidspunktet. Bandet var med å introdusere en ny musikalsk plattform for et norsk publikum og ikke minst pressekorps som på ingen måte var klar for dette. «Silent Movies» fikk utrolig har medfart hos kritikerne, noe ettertiden har vist var feil. Albumet er en klassiker innen synthpop kretser i dag og selges lettere til samlere i Europa enn i de hjemlige platesamlerkretser.

Albumet var produsert av svensken Göran Andersson og The Katzenjammer Kids. «Kidsa» var Zibell og Eggen og de gjorde også produsentjobber for andre under dette navnet, bl.a. produserte de begge utgivelsene til ex The Cut medlemmet Sevaldsons neste band prosjekt, Det Gylne Triangel. På «Silent Movies» hadde Zibell en finger med i spillet på alle låtene på komponist siden, enten alene eller som en del av bandet. På dette albumet var Jorun K. Hafstad og Berit Lohne hyret inn som korister, og Buchanan spilte gitar på låten «And They Move»

I løpet av 1982 spilte de sin første konsert i Danmark, samt at de spilte i Sverige og en rekke steder rundt om i Norge, helt opp til Tromsø kom de seg. En av konsertene var på Venstres hus i Oslo og ble filmet. E et kort utdrag fra den konserten finnes nå på YouTube. Høsten 1982 kom Ivar «ICE» Eidem (tangenter) inn i bandet. Dette oppsettet turnerte og spilte en rekke konserter for å promotere albumet. Til tross for det solgte det dårlig og publikumsinteressen i Norge var ikke så stor at det lå an til den helt store suksessen. Musikken var blitt mer synth orientert og førte til at gitarist Gundersen suttet i desember 82 for å starte på en solokarriere i tillegg til å involvere seg i band som The Jazz Police og Morten Jørgensen og spekkhuggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som randt fra ripa, samt å arbeide som musikklærer. Gundersen ble raskt erstattet av Rune Annaniassen (gitar) i januar 83. Måneden etter går de i Ny York studio i Oslo og spiller inn «I Collect Hands» til samle LPen «Fremtiden er nå». Disse fortsatte å spille konserter, men konsertaktiviteten hadde fått en nedadgående kurve nå. Samtidig fikk ikke Sonet lisensiert albumet til Europa.

I november 83 slutter Lund i bandet, for å flytte til Tromsø hvor han bl.a. har spilt i Karlsøy prestegaard og Svada. Han ble ikke erstattet, noe som førte til at rytmeboksen ble hentet fram igjen og symbolsk nok var de tilbake til instrumentparken som de hadde på sin debut EP. Som dette innledet de et samarbeid med kunstnerkollektivet KOKS, for å spille inn sin siste plate, som i likhet med deres første skulle bli en 12” EP. I motsetning til resten av deres produksjon ble denne deres eneste norsk språklige plate. Platen «The Buisness Class Dance S.P.Y.» er et konsept som også inkluderte en avis (dvs. den kom i to deler) og en video som ble vist på NRK TV 22. mars 1984. I følge vedleggsarket til platen er dette til sammen et media-dikt som er inspirert av SAS påvirkningskampanje og Treholtsaken. På platen er det skuespiller Lasse Lindtner som leser/synger teksten på låten «Til kvinnen som har alt». Platen er produsert av The Katzenjammer Kids i studioet til Claes Neeb som produserte deres første utgivelse.

I løpet av våren 1984 spilte de også inn låten «Halls of Silence» til en NRK-video. Men den har aldri blitt gitt ut. Etter dette var det slutt og alle fortsatte musikalske karrierer i forskjellige band. I ettertidens tankefullhet oppsummerer Zibell bandets karriere slik «The Cut eksisterte fra 1980-84, og i denne perioden var det mange utskiftninger av musikere, så det ble aldri noe musikalsk kontinuitet etter min mening, noe som kanskje er bra. Det ble heller ikke noe kontinuerlig jevn utvikling av «karrieren», hovedsaklig av samme grunn.». Kanskje var det ett hell at utskiftningene kom og skapte nye impulser, kanskje ikke, det blir uansett en teori vi nok aldri kommer til å få ett svar på.

Eggen og Zibell fortsatte sitt musikalske samarbeid i bandet Wolk und Waffen (1985-87). Etter dette sluttet Eggen som musiker for å konsentrere seg om sin forfatterkarrière med innslag av journalistiske oppdrag. Zibell startet The Hitchcocks som fikk gitt ut en 7”, «Punchdrunk», i 1989. Zibell har siden vært med i Femi gange, hatt gjesteopptreden i Lost Luggage og gjort en solo låt til hyllest platen «Peek-a-böö» for utestedet Last Train i Oslo. Han har likevel kanskje mest markert seg som musiker i Frank Znort Quartet som har ute album og har vært fast band på utestedet Blå i Oslo, så lenge noen kan huske. I tillegg spiller han i Cuban Connection. Annaniassen og Eidem spilte senere i lag i Kid Death & The Nightshades, Merchants Of Venus og Matchstick Sun. Sistnevnte band fikk Spellemannprisen i 1989 som årets nykommer for debutalbumet «Flowerground». Annaniassen spilte også i Clockwork Orange, Sister Rain og Popcorn Explosion før han døde i 1996. Eidem ga senere ut ett soloalbum og fikk Spellemannsprisen for dette i 1996 som beste mannlige vokalist. Han har også vært med i bandet Norske gutter.

Diskografien
1) Four Cuts-Fresh Bleeding (New Noise NNEP 1) 12” ps EP september 80 i 1000 eksemplarer. Finnes også som test pressing med Polygram test press label.
2) I wish it was Simple/Success (Sensible Sound SENS 1) 7” ps 81
3) Shadow Talks (Sensible Sound SENS LP 1) LP 81 (SENS MC 1) MC 81. Inn på VG listen 16/7-81, hvor den var i 3 uker med en 35 plass som beste plassering. Senere gjenutgitt av Sonet (KSCD 6) som CD 89 med «In dieser stadt» som bonus låt.
4) «Couldn`t Care Less» og «Waiting» på samleren The Big Voice from New Noise (New Noise NEWLP 2) LP m/innercover 81
5) In dieser stadt/Ships (Sensible Sound SENS S2) 7” ps 81. Finnes også som white label test pressing. (Polarvox RPS 146) 7” ps 82 Finland. Det finske coveret er ulikt både norsk og tysk utgave.
6) «In dieser stadt» på samleren Blodige strenger (Puls LP 2) LP 81
7) In dieser stadt/The Crowd (Ultraphone 6.13 381) 7” ps 82 Vest-Tyskland.
8) Shadow Talk (Ultraphone 6.25064 AP) LP med innercover 82 Vest-Tyskland. På denne var «Success» fra den norske utgaven byttet ut med «In dieser stadt». Låten «(All You Need Is) Television» var på den tyske utgaven blitt til «Television». Det var også nytt bandfoto på baksiden av coveret på denne i forhold til den norske utgaven. Denne utgaven ble også utgitt i Finland (Polarvox LJLP 1015) LP 82, og hadde de samme låtene som den tyske utgaven, men med opplysninger om management etc baksiden av coveret, noe den tyske utgaven ikke hadde. De fleste av den finske utgaven har med klistremerke om at albumet inkl hit låten «In dieser stadt»
9) Dance on Glass/And They Move (Sonet T9600) 7” ps 82. Finnes også som test pressing.
10) Silent Movies (Sonet SLP 1474) LP 82 (SKA 1474) MC 82 Inn på VG listen 14/10-82, hvor den var i 3 uker med en 30 plass som beste plassering. LPen finnes også som test pressing.
11) «And They Move» på samleren Sure Shots From Sonet (Sonet SSS 2) MC 82 promo only
12) «I Collect Hands» på samleren Framtia er nå (Nå LPNÅ 001) LP m/innercover 83
13) «In dieser stadt» på samleren Norsk (MegaMago Music) MC 83 Italia. Bandnavnet feilstavet til The Cult (!).
14) The Buisness Class Dance Spy//Til kvinnen som har alt/Euroclass Mix (Koks SPY) 12” ps med innercover + vedleggsark + to forskjellige hefter, 84
15) «From Day to Day» på samleren The New Wave Complex - Volume 15 (New Wave Complex NMC 15) CD-R Vest-Tyskland. Utgitt mot slutten av 1980-tallet engang. Her er The Cut oppført som ett svensk band (!!) på coveret.
16) «In dieser stadt» på samleren Mannen som elsket Yngve (Oh No! Records Romertallfem) 2xCD 2008
17) «Dance On Glass (7" Version)» på samleren Maskindans (Hommage Records HRCD001) 2xCD i eske med hefte. To opplag av 1000 eksemplarer hver, der skrivefeil i heftet på første utgaven er rettet opp på det andre opplaget.

Av Tore Stemland (sto første gang på trykk fordelt over to nummer av platesamler fanzinen Goldies i 2010)

Linker på The Cut som kan være av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10 #11

Kilder; Først og fremst Torgrim Eggen og Volker Zibell (mange takk til begge to) og The Cut sine plateutgivelser, deretter i tilfeldig rekkefølge; Terje Engen (mange takk), www.torgrimeggen.no, www.myspace.com/theoildance, Willy B. – Norge i Rock Beat & Blues (bok, 1984), Eggum, Ose, Steen - Norsk pop- og rockleksikon (bok, 2005), www.discogs.com, Trygve Mathiesen – Tre grep og sannheten (bok, 2007), Arne Forsgren (red.) – Kunnskapsforlagets rock leksikon (bok, 1992), no.wikipedia.org, www.rockipedia.no, www.cappelendamm.no, www.snl.no, folk.uio.no/eivindl/APG.htm, www.forfatterbloggen.no, www.youtube.com, nabo.nb.no, www.discogs.com, www.bokklubben.no, www.groove.no, www.cubanconnection.no, Tor Gilde - Den store Norske hit boka (bok, 1994), www.ashra.com, kosmische.fortunecity.com/goettsching.html og www.hommage.no.

Psykisk tortur

2006-05-22T01:27:00.000-07:00

I annledning at Psykisk tortur dukket opp på årets Nødutgang festival sommeren 2006 så måtte det skrives noen ord om dette prosjektet.

Fra oppvarmingen for Ym stammen på Sinus, dengang i Sjøgt. NXP foran og Lars delvis skjult bak. (Fotograf; ukjent.)

De startet opp som en duo av Lars Nicolaysen (metall perkusjon/sang/tapes/lyd effekter/sement blander/elektrisk drill) og Tore "NXP" Nilsen (senere Stemland)(metall perkusjon/sang/lyd effekter/elektrisk drill). De debuterte 27/10-84 på Gimle i Bodø på en maraton konsert. Fra denne finnes det utdrag på alle utgivelsene med PSYKISK TORTUR.

Etter denne konserten ble de utvidet med Hild "DSD" Strandbakk (metall perkusjon). Dette oppsettet spilte oppvarming for YM STAMMEN 3/4-85 på Sinus. Sistnevnte konsert er i sin helhet med på 1). Strandbakk var også med på avskjedskonserten under karnevalet i Rensåsen i Bodø sommeren 85. I mellomtiden hadde de en konsert på Låven som duo av Nicolaysen og Nilsen. Både Nilsen og Strandbakk var samtidig med i Asod dvi. Nicolaysen hadde da som nå flere prosjekter. Flere av disse er dokumentert på 5).

JURYEN brukte opptak av debutkonserten til å remixe og legge på nye lydeffekter. Denne komposisjonen ble brukt på 4). Samarbeidet mellom PSYKISK TORTUR og JURYEN ble også til bandet SCREAM YOUR DANCE. PSYKISK TORTUR var også gjesteartister for NERVØSE LIDELSER på en innspilling.

Trioen samlet på Sinus (Foto; Nina Sjøholt)

I løpet av vinteren/våren 2006 ble duoen utvidet igjen. Nå med Ronny Wærnes. Med dette inntoget vil det bli slutt med tapes. All musikk vil bli avspilt live da den delen av konseptet som var tape basert før, nå vil bli avspilt og modifisert live fra en laptop.

Musikalskt var dette "Rytmisk industri muzak for de små masser" som de selv betegner musikken sin. Altså er dette industrimusikk av den relativt kompromissløse sorten avspilt på tape akkompagnert med metall perkusjon og andre metall mot metall lyd kilder. På konsertene brukte de også musikk av både Randi Hansen og Luisa Hernandez som en del av konseptet PSYKISK TORTUR. Musikkteoretisk var de meget innspirert av artister som EINSTURZENDE NEUBAUTEN, NON og Edgar Varese.

Som trio har de opptrått på NØDUTGANG 2006 (debut som trio), Noise aften på Gimle og som oppvarming for Lisa Dillan på Sinus i Bodø. I tillegg er deres spilling å Nødutgang festivalen i sommer remastret og utgitt som 6). I oktober var bandet i studio og spilte inn komposisjonn "Lofotfiske" som kommer på samleplaten "Sjølgjort" i løpet av nov 06.

Siden desember 06 har Psykisk tortur vært en duo av Nicolaysen og Wærnes. Som dette debuterte de på Noisefest #2 på Gimle 28 feb 07. Samtidig hadde de et musikalsk stilskifte der metall perkusjonen for første gang var fraværende (i alle fall live) og uttrykket var mer opp mot den Japanske noise scenen.

Diskografi:
1) Erindringer (Diamant 0.51gps NR 1) mc m/vedleggsark 86
2) div artister - Adios amigo (Requiem REQ 022) mc i plastpose m/vedleggsark 85 inkl: Last day of pompeii (live)
3) div artister - Rock mot Sjøhuset (Bodø raa raak klubb BRÅK 1) mc 86 inkl: Autentisk opptak fra Rønvik/Steinbrudd i alpinløypa (begge live)
4) div artister - State Of The Art (Requiem REQ 040) mc 90 inkl: Psykisk tortur & Juryen - Energi skal utløses i luft part I & II
5) div artister - Shit Happens (Nicolaysen Records NCD001) cd m/vedleggsark. Limited edition av 1000 nr ex. inkl: Egen containerbåt i Nord-Norge.
6) Live at Bremnes fort July 2. 2006 (Go To Gate Records GO TO CD 005) CD 8 nov 06. Første opplaget på 25 eksemplarer inkluderte en remastret utgave av "Lofotiske" som bonus låt. Den er kun tilgjengelig på denne utgaven. Utdrag fra denne utgivelsen kan lastes ned her i MP3 format.
7) div artister - Sjølgjort ( ) CD nov 06 inkl; Psykisk tortur - Lofotfiske.

Andre linker av interesse; #1 #2

Av Tore Stemland

YM:STAMMEN

2005-12-27T01:07:00.000-08:00

Trygve Mathiesen (heretter TrMa) hadde siden 78 spilt i band som var både pønk orientert som Squirms, Ingen adgang og Dødsdansen. Sistnevnte band lirte av seg en låt live og det var det. I sistnevnte band spilte også Carlos Platou, som i lag med TrMa startet den mer industri orienterte duoen Lik. De fikk gitt ut en legendarisk 7" som også ble første utgivelse på TrMas plateselskap; Likvider. Samtidig som han spilte i disse bandene hadde TrMa enten alene eller som en del av redaksjonen gitt ut noen av de bedre fanzinene i Norge på slutten av 70 tallet. Spesielt Bored Teenagers, 79-kriser og Sider du ikke ser i dagslys viste en vilje til stram layout, skriveglede og ikke minst en, for fanziner å være, svært saklig framstilling av hva man hadde på hjertet. Etter Lik er han med å starter den minimalistiske synth duoen I angst i lag med Jorun Gaarder, året er 1981. Samme året begynner han å skrive for fanzinen Zink I 1982 er I angst historie og han blir med i Nekropolis. Dette er nok en duo, nå i lag med Thanasis Zlatanos (ex Medusa og Lumbago. Senere soloartist under eget navn.). Etter en LP og noen konserter sier han takk for seg og utgir en av de mest kritikerroste kassett utgivelsene fra det som i ettertiden er blitt omtalt som kassettbølgen i norsk undergrunnsmiljø (som varte sånn ca fra 1982 til 1985.). Kassetten heter “El” og utgis på Likvider. Samtidig var han med i kvartetten Søvn som gjorde noen få konserter vinter/vår 1983.

Fra høsten 83 er det bare Ym:stammen som gjelder og det skal da også oppta livet til TrMa i en slik grad at Likvider blir lagt ned for det kortlevde selskapet Sang. Ym:stammen hadde sin første øving 13 august 83. De besto da av TrMa (vokal) og Christopher Nielsen (indisk banjo, senere i Electrobugs og en av Norges fremste tegneserietegnere og animasjonsfilmskapere). Helt fra starten av var Ym:stammen en reaksjon på den Amerikanske gitarrocken som skjøv new wave bølgen mer og mer utover sidelinjen. New wave sto for mye av pønkens gjør det sjøl holdning og brakte spesielt tidlig på 80 tallet i Storbritannia fram en rekke kunstneriske svært så nyskapende band og en rekke nye måter å tenke musikk på. Dette sto i sterk kontrast til den Amerikanske gitarrocken som hadde rotfeste i det som skjedde på 60 tallet. Ym:stammen var i starten en til tider minimalistisk gruppe som baserte sitt musikalske uttrykk på eldre Norsk folkemusikk, flerstemt sang og et sterkt rytmebilde. I november 83 og noen personellskifter senere, går stammen med leder TrMa i studio og gjør sitt første album "Overvintrende". Ym:stammen besto nå av; Tore Halland (gitar, ex Søvn) Trygve Johansen (string/casio, ex Søvn.) TrMa (vokal/indisk banjo/tromme/kazoo) og Svein Solberg (bass/trommer/casio, ex Kaare & partiet og senere i band som Russian AmCar Club og Schweinhund mm.). I tillegg medvirker Ole H. Brekke (gitar, ex Mørkelagt bevegelse) og Lister (ex en rekke Trondheimsband som for eksempel Sjølmord og Det elektriske kjøkken. Deretter en solo karriere.) I februar 84 blir albumet utgitt på TrMas eget selskap Likvider. Uken etter gir han ut sin siste musikk fanzine i form av Sider du ikke ser i dagslys #2.

1 mai 84 er Ym:stammen redusert til en duo igjen. Nå av TrMa (vokal) og Oddvar Karlsmyr (perkusjon/sang, ex Insomnia og PVC). Disse ble kort tid etter utvidet med Anne Grete Kolås (fløyte/perkusjon/vokal, ex Autentisk film og hadde gitt ut fanzinen Anza mm). Denne trioen rakk tre konserter før Kolås takket for seg. Fra siste konsert havnet bidrag på samlekassetten “Adios Amigo”. Som duo gjør de flere konserter, deriblant Sprø musikk festivalen i Arendal. Fra denne konserten havner bidraget på samlekassett utgivelsen Sprø musikk festivalen. Nevnte festival var en større festival for band som i all hovedsak ga ut sin musikk på kassetter. I oktober 84 spiller de inn Ym-stammens andre album som fikk tittelen “I vi-landet”. Den kom ut i november 84 og ble utgitt på TrMas Likvider. Etter dette kom Dag Olav Sivertsen (ex diverse Bodø band og senere i Aut. barn mm.) med i løpet av februar 85. Sivertsen debuterte med dem 22 mars 85 på en konsert på Blitz i Oslo. Denne konserten var også starten på en turne som inkluderte Trøndelag og Nordland. Under en fridag på nevnte turne er de i studio i Bodø og spiller inn “Elvesang” som senere kom på samlekassetten Frendafolket og deretter som bonuslåt på CD utgaven av “Dvergmål”. I november 85 begynte man innspillinger som skulle bli til “Dvergmål”, men i mål kom man ikke med studio jobbingen før i desember 86. I denne perioden spiller de inn bidraget til samlekassetten Animal Aid. 23 november 85 gjorde TrMa og Sivertsen en konsert på Blitz som duoen Noregs mænnir. Konserten kan høres ut som en humoristisk utgave av Ym:stammen, bare mer løssluppet og mer minimalistisk enn noen gang. Ym:stammen er ikke mørkemenn men utpreget humoristisk er de vel ikke. Til tross for det kan man ane en intrikat form for humor i TrMas lyrikk. Noen konserter senere som trioen Ym:stammen slutter Sivertsen i april 86. Deretter kom Harald Beckstrøm (bass) Svend-Olav Dybvik (gitar) Erik Jacobsen (tangenter) og Christian Refsum (trommer) inn i bandet i løpet av april 86. Både Beckstrøm og Refsum skulle begge senere bli med i And The Balcony Fell og Dog Age. De øvde opp mot en konsert som skulle være i mai 86, men ble avlyst. Bandet raknet tildels, men både Beckstrøm og Refsum var innom studio og er således med på “Dvergmål”.

Kortfilmen “En glad gut” (av Arne Torvund) har premiere på Waterfront i Oslo 13 februar 86. Filmen hadde TrMa i hovedrollen. Samme året ble den vist på kortfilmfestivalen i Trondheim. På nyåret 87 blir en ny bestening av Ym:stammen skapt. De består nå av Beckstrøm (gitar/bass) Paul A. Jørgensen (tangenter, samtidig i Ym:stimen) Karlsmyr (vokal) TrMa (vokal) Refsum (trommer/bouzouki) og Jon Anders Strand (bass/gitar/kor, ex Aut. Barn og senere i Dog Age mm.). Denne besetning varte faktisk helt til februar 89. De klarte for alvor å etablere Ym:stammen som et band utenfor kassettbølgen og ut til et bredere publikum. Samtidig utviklet bandet seg musikalsk. Det lavmælte lydbilde ble nå erstattet av et fyldigere og ikke minst preget av elektriske instrumenter. Samtidig klarte de å beholde det særegne uttrykket som var så spesielt for Ym:stammen. De internasjonale strømningene kan man si fikk for alvor sitt preg på lydbildet. Listen over festivaler og turneer dette oppsettet fikk realisert er imponerende og inkluderer bl.a.; Urfestivalen (Høvikodden kunstsenter, 15 aug 87), Womad festivalen (London, England 17 juli 87) og de representerte Norge under 1000 års feiringen av Dublin, Eire hvor de spilte flere konserter i slutten av juli 87. De var faktisk offisielle representanter for nasjonen Norge og reise og opphold var finansiert av Utenriksdepartementet. Foruten flere konserter i Norge spilte de også på Hultsfred festivalen i Sverige (13 aug 88).

Ym:stimen var en trio av Jørgensen, Karlsmyr og TrMa som var i studio 31 august 87 og spilte inn “Vi blir fisk” til samle LPen “Den akustiske gitarliga”. Ym:stimen var i likhet med Noregs mænnir et kortlivet sideprosjekt. Kort tid senere reiste TrMa til Hellas hvor han opptrådte som backinmusiker for sin gode venn og medmusiker i Nekropolis, Thanasis Zlatanos (ex Lumgago). Anledningen var fremføring av musikk fra Zlatanos solo LP ARTificial på Middelhavsfestival for moderne musikk og jazz i Thessaloniki (13/10-87). Tett etter at LP utgaven av “Dvergmål” endelig kom ut i oktober 87 går bandet i Nye Oslo rec studio (25 nov). Her spiller de inn to låter som skulle bli Ym:stammens neste singel. Denne blir det ingenting av men begge låtene havner som bonusmateriale på "Dvergmål" CDen. Før den tid hadde “Svarte fugler” blitt gitt som bidrag til Blitz samleplaten “Blitz Hitz“. Bandet hadde hele tiden sterk tilknytning til Blitz miljøet og å bidra på samleren var en selvfølgelighet. I det hele tatt har Ym:stammen gitt bidrag til flere samlere og aldri vært redd for å fronte sine politiske og kulturelle røtter, enten det gjelder miljøværn (Bellona platen) dyreværn (Animal Aid og Svarte Pantere) militærnekting (Totalnekterplata) og anti facistiske strømninger (Larmende opptog i taushets gata). I januar 88 får bandet sin første manager i form av Tromsøværingen Per Eirik Johansen (ex Søt hævn og Bols. Senere manager for Bel Canto. Deretter labelmanager for Virgin Norge. Oppdaget Lene Marlin og Sondre Lerche mm.).

I mars 88 kommer samleplaten “Den akustiske gitarliga” ut. Ym-stimen spiller på utgivelseskonserten og består nå av Jørgensen, TrMa og Sivertsen. Heretter følger en periode med sporadiske studio innspillinger. Først fikk de tilbud om gratis studiotid i Sound Source studio på Nesodden (16 og 17 juni 88) og brukte det til å spille inn “Zulu-tigre”. Deretter var de tilbake i nye Oslo rec. studio (16 august 88) og spilte inn “Harry (har en hatt”) til den kommende støtteplaten til Bellona. Denne besetningen rakk også å gjøre en demo i jan 89 med tanke på neste album før de ble oppløst 13 februar 89. I april 89 starter TrMa på igjen i studio, nå i lag med Ulf Knudsen (ex Betong hysteria, Men Of Courage, solo artist, Spacelings mm.). Kort tid etter innlemmes Andreas Eriksen (ex Green Isaac og senere i Bel Canto.). Igjennom Eriksens inntreden i Ym:stammen ble manager Johansen oppmerksom på hans musikalske kvaliteter og fikk innlemmet Eriksen i Bel Canto sitt live oppsett. Noen nye personelloppsett fulgte med en studio innspilling som aldri er blitt utgitt, før bandet gikk i dvale fra mars 90 til februar 91. Mange fryktet at Ym:stammen nå var blitt oppløst for godt og enkelte nekrologer over bandet dukket opp i fanziner. De fikk heldigvis ikke rett.

Når stammen samles etter å ha overvintret i ca ett år består de av; Eriksen (perkusjon) Jo Langeland (gitar, ex Garden Of Delight) TrMa (vokal) og Tarjei Rønnow (bass). Langeland og Rønnow senere spilt i lag med Øyvind Rauset på hans solo prosjekter. Dette oppsettet spiller inn det som skal bli albumet "Enøyd" sommeren og høsten 91. I nov 91 slippes så singelen "Overkjørt av hjul og vogn" med releasekonsert på Slurpen i Oslo. Bandet var nå utvidet med Torstein Kvenås (fløyter) Kai Lundewall (trommer, senere i Bertine Zetlitz backingband og illustratør.) Øyvind Rauset (fele, ex Folque og samtidig solo artist. Illustratør og mye brukt studio musiker mm.) og Dennis Yanez (perkusjon, senere med i Tumbaito mm). Alle hadde vært gjestemusiker under innspillingen av "Enøyd". Dette oppsettet av 8 mann spilte så en rekke konserter og skulle først opphøre sommeren 94. De hadde noen små personellskifter, hovedsaklig at Eriksen var opptatt på turne med Bel Canto, men i hovedsak var dette Ym:stammen i de kommende årene. Musikalsk kom nå flere og flere orientalske toneganger inn i musikken. De hadde ikke vært fraværende men ble nå mer framtredende. Noen mente til og med at bandet hadde tatt steget til å bli en krysning av pop og verdensmusikk. De rakk da 30 april 92 å gjøre to musikkvideoer for NRK TV av "Overkjørt av hjul og vogn" og "Langobardene". Flere festivaljobber og turneer fulgte og som var nødvendig for å etablere bandets posisjon etter over ett år i dvale. Listen med festivaler og turneer er imponerende og inkluderer bl.a.; Kongsberg jazzfestival (3/7-92), Nordland MusikkFest Uke (Bodø, 31/7-92 med gjeste opptreden av Sivertsen), turne på Færøyene juli 93, Turne i Danmark i april 94, TMV-festivalen (Trondheim, 11/6-94), Finlandsturne som inkl to spillinger på Juoensuu festivalen (23+24) i juni 94, Roskilde festivalen (Danmark, 2/7-94) og Østersund festivalen (Sverige 15+16/7-94). En svært aktiv periode for bandet ble avsluttet med en spilling på Quart festivalen, Kristiansand den 21 juli 94. Dette ble siste spilling med dette oppsettet. Rett etterpå viser NRK TV den dokumenttaren "Å søke sitt opphav. Et popband går i land." som var om bandets turne på Færøyene året før. Uten Eriksen og Rønnow som slutter etter Quart spillingen går bandet i LydLab studio og spiller inn "Tusen års fortielse" som kom ut som CD EP senere samme måned.

Langeland, Ludewall og TrMa får sensommeren 95 med seg Douglas Alexandre (bass, ex Meduza (Blitzbandet ikke jazzrock bandet)) og Tore Ylvisaker (sampling/tangenter. Senere kjent som musiker/stand up artist under navnet Ylvis.) Dette oppsettet var i Endless Sound studio (nov 95) og spilte inn "Beherske verden" til soundtracket på "Myggen" filmen. Denne filmen var laget av Thomas Robsahm som også laget "Svarte pantere" filmen hvor Ym:stammen bidro på soundtracket. Robsahm og TrMa hadde tidligere hatt flere samarbeid bl.a. om å utgi samlekassetten "Sprø musikk festival" og at Ym:stammen og Robsahms gamle band White Lord Jesus hadde turnert i lag. I mars 96 spiller samme oppsett inn en demo i Endless Sound studio hvor "Alu alu laukar" senere havner på samle CDen "Larmende opptog i taushets gata". Som før nevnt var dette en samle CD der artistene tok kraftig avstand fra facistiske strømninger. I likhet med andre band (f.eks. Sadomaoistan) hadde Ym:stammen blitt beskyldt for å bruke facistiske og tildels nazistiske symboler. Sannheten er at disse symbolene er flere tusen år gamle symboler som stammer fra østlige og norønne kulturer. Ym:stammen så det som sin oppgave å ta tilbake disse symbolene fra nazistene. Først og fremst var det de enkle solkorsene og runene, siden etterhvert også hakekorset. I juli 96 er de i LydLab studio og spiller inn "Guden-i-steinen" albumet. Dette skulle også bli gruppens siste studio innspillinger. En til da nokså ukjent Bertine Zetlitz korer på remixen av "Store Aleksander". Riktignok var TrMa i Platform 6 Studios i London senere (10 juli 97) og spilte inn en demo, men da uten band. Før det hadde bandet lånt penger av Grappa for å dra på turne i Canada. En turne som inkluderte fire byer og ni konserter i løpet av juni 98. De startet forøvrig hele turneen på forkost TV i Vancouver for en lokal TV stasjon. Bandet hadde nå mindre personellskiftninger men besto i hovedsak av de før nevnte. Vel hjemme i Norge spiller de på Blå i Oslo 23 juni 99 som en kvartett av Alexandre, Langeland, Lundewall og TrMa. Dette skulle bli stammens siste opptreden. Med det gikk en av de mest myteomspinnende og originale bandene i Norsk rocks historie over til de evige jaktmarker.

Mens TrMa var stammeleder var han også konsulent og hadde mer en finger med i spillet når Voices of Wonder satte sammen retro pønk samleren ”Anarki og kaos” (1992). Med den finner man også siste utgave av 79 kriser. Det vil si denne utgaven er opptrykk av utvalgte sider og artikler fra sent 70 tall og tidlig 80 tall. Etter Ym:stammen har han ikke vært borte fra musikken. Tvert imot. Han var journalist i Puls.no i mange år inntil han ”hoppet av” og startet sitt eget nettsted, spot.no, som debuterte på nettet i nov 2001 (Stedet stengte sine ”dører” i 2004.). TrMa har også spilt sine plater for publikum under pseudonymet DJ Trauma. TrMa har i ettertid ikke vært så aktiv som utøvende musiker. Mest kjent er nok hans gjesteopptredener med det svært så tunge metal bandet Enslaved. Nå for tiden har han under planlegging en dobbel CD utgivelse med det beste fra den Norske kassettbølgen. En utgivelse som forhåpentligvis vil komme i løpet av 2007. Han jobber også med en jobber med en dokumentarbok om punkens inntreden i Norge 1977-80, som vil foreligge på Vega forlag i løpet av høsten 2007. Det har gått enkelte rykter om at Ym:stammen skal gjenforenes, spesielt etter Thomas Robsahms uttalelser i et intervju på nettstedet Luna cafe. Dette ble tilbakeviset av TrMa som ikke hadde noen slike planer på tiden. Nå ser det ut til at lysten har meldt seg igjen, da TrMa prøver å få il en spilling med Ym:stammen på Øyafestvalen sommeren 2007. Tiden vil vise om det blir en gjenforening.

Ym:stammen sine utgivelser. Først deres egne og deretter bidrag på samlere og soundtracks. Hvis ikke annet er oppført er disse utgitt Norge. Det eksisterer en rekke kassett bootlegs med bandet men de er ikke oppført her. Flere demoer ble også distribuert i svært små opplag på kassett med egne cover. Nevner demo utgivelsene, men fører ikke de opp her.

- Overvintrende (Likvider LIKV 4009) MC 17 feb 84. Senere gjenutgitt på Sang (FIRE) MC 85
-I Vi-Landet (Likvider LIKV 4021) MC 11 okt 84. Senere gjenutgitt på Sang (FEM) MC 85
- Solbeven/Vindstille (edit) ( ) MC single vinter/vår 87. Det var kun de som hadde forhåndsbestilt Dvergmål LPen som fikk denne, med beklagelse om at Dvergmål LPen dessverre var utsatt til i april.
- Solbeven/Alle Myter (Transmission TR 02) 7" ps 22 juni 87. Noen få eksemplarer utsendt til de som hadde forhåndsbestilt LPen med en vedlagt lapp med beklagelse for at det tok litt lengre tid enn ventet. Bandet fikk ut 100 eksemplarer av Solbeven 7"eren før Transmission sitt Norges kontor ble stengt. Hva som har skjedd med resten av opplaget er usikkert.
- Dvergmål (Cicada C 010) LP med innercover 29 okt 87
- Overkjørt av Hjul og Vogn/Splid (Tatra TAT 005) 7" ps 15 nov 91
- Enøyd (Tatra TAT LP006) LP mars 92 (TAT CD006) CD mars 92 (TAT MC006) MC mars 92
- Dvergmål (Tatra TAT 011) CD jan 93. Med 10 bonus låter i forhold til LP utgaven.
- Endelig (Har Tingene Funnet Sin Form)/ Synge (Gjør Vi ikke for å Glemme vår sorg Men) For Å Styrke vår tro (Grappa GRCDS 145) CD single okt 93 (trukket tilbake)
- (Vi Blir) Fisk/ Solbeven /Under vann (Grappa GRCDS 148) CD single 12 feb 94
- Endelig (Har Tingene Funnet Sin Form)/ Synge (Gjør Vi ikke for å Glemme vår sorg Men) For Å Styrke vår tro (Grappa GRCDS 145) CD single 24 mars 94 (ny miks)
- Ulv: Ulv! (Grappa GRCD 4059) CD 11 april 94
- Hevnerkvadet (3x Geronimo-mix) (Grappa GRCDS 153) CD single nov 94 (aldri utgitt)
- Tusen Års Fortielse (Grappa GRDS 153) CD EP 27 juli 95 (4 versjoner av Tusen Års Fortielse + 4 låter live fra Roskilde 2 juli 94)
- Store Aleksander (Grappa GRCDS 164) CD single promo 13 jan 97 (kom i Grappa cover.)
- Store Aleksander (Taxi-mix)/(album-vers)/(kjøkken-vers)/Beherske Verden (Grappa GRCDS 164) CD EP jan 97
- Guden-i-Steinen (Grappa GRCD 4117) CD 27 jan 97
- Store Aleksander (Taxi-mix)/Beherske verden (Myggen mix)/Store Aleksander (album mix)/Store Aleksander (kjøkken versjon) (Grappa GRCDS 169) CD EP 7 april 97. Beherske verden fra soundtracket til filmen "Myggen" (for mer info se bidrag på samlere og soundtracks)
- Guden-i-Steinen (Radio edit-cheeky mix)/(Sneeky mix)/(Cheeky mix)/(album version) (Grappa GRCDS 181) CD EP 24 nov 97

Bidrag på samlere og soundtracks;
- International Sound Communication #2 (Man´s Hate) MC 1984 England. Gjennutgitt som MP3 filer september 2009 inkl; "Vi: Landet" (Er egentlig låten "Splid". Bandnavnet som ble brukt var The Ym-Tribe)
- Adios Amigo. (Requiem REC 022) MC des 84 inkl; "Intro/Urjotner" (Live på Wall, Oslo Rockeklubb 22/6-84)
- Frendafolket (Sang Forlag SANG.TO) MC aug 1 sept 85 inkl; "Elvesang".
- Sprø Musikk-festivalen. (Shit/Neronastri/Likvider SHIT 012/013, LIKV 4026/4027, NN 13/14) 2xMC aug 85 inkl; "Mandeltime" (live 14 juli 84)
- Animal Aid (AV Tape 1) MC aug 86 inkl; "Rabiate Kabater"
- Knall - the Album (Knallsyndikatet KS 024) MC 87 inkl "I Vi-landet" (live)
- Den Akustiske Gitarliga. (Link Unlimited DAG 1) LP 4 mars 88 inkl "Vi blir fisk" (Som Ym-stimen)
- Norske Utslipp (Bellona-plata) (Bellona BEL 1) LP som kom i brun pose med trykk og vedleggsark. 3 okt 88 ( ) MC 3 okt 88 ( ) CD 3 okt 88 inkl; "Harry (Har en Hatt)"
- Bad Alcemy #13 ( ) MC 89 (Utgitt i England) inkl; "Solbeven"
- Blitz-Hitz (Blitz Recordings BZ 8910) 2xLP med Smørsyra hefte. 1 pressing har en ekstra rille etter Within Range på side A (des 89), på 2 pressing er denne rillen fjernet (våren 90). ( ) MC des 89 inkl; "Svarte fugler"
- Svarte pantere (Favola film/Polygram URBAN 517 278-2) cd 12 okt 92 (Karusell 517 278-2) cd 97 inkl; ”Overkjørt av hjul og vogn (remix)” (Spillefilmen hadde kino premiere 14 okt 92. Filmen var også tilgjengelig på utleievideo (Videogramregistret nr. 70369880019803) og på salgs DVD (Speranza films/Scanbox Entertainment 5747)).
- Nova 92. Radio Nova 10 år. (Radio nova Records 03) CD okt 92 inkl; "Splid" (live fra Nova-festivalen 9 mai 92)
- Ur-rauten (Alternativ til LOOCs OL-fanfarer) (dBut 006) CD nov 92 inkl; "Gjennom Det Enøyd" (Låten er en versjon av "Enøyd gjennom det" fra "Enøyd" innspillingene.)
- Ritual Tape 3ology. (THB NETT 022) 3xMC med hefte i pose des 92 inkl; "Granebar" (live Hulen, Bergen 28 mars 92. Dette bidraget var inkludert på samleren uten Ym:stammens godkjennelse.)
- Farger, evig lykke og litt oppover i etasjene. 10 Years Of Rock`n`roll & klimp (PIIVV PG 03) CD april 93 inkl; "Røyk Fra Kaustisk Soda" (En versjon av "Alle myter" innspilt i Radio Novas studio, Oslo sept 92.)
- BLITZ LIVE HITZ V - Ti år på pur faen (Progress PRO 010) CD 15 april 93 inkl; "Overkjørt av hjul og vogn"/"Den Hengte Yngling" (begge live på Blitz 20/4-92.)
- Rock Furore 8. (Rock furore RFCD 8) CD med magasinet Rock furore #24 (1/94) feb 94 inkl; "Det Springende Punkt" (Råmix)
- Totalnekterplata (Totalt plater Totalt 0001) CD okt 94 inkl; "Soldansen" (Innspilt i NRKs mobile studio under Roskilde festivalen juli 94)
- Myggen (Speranza film AS/Scanbox Entertainment 5748) DVD 96. Dokumentarfilm om Erik "Myggen" Mykland av Thomas Robsahm der Ym:stammen sin "Beherske verden" er inkludert på soundtracket. Filmen hadde kino premiere 23 feb 96.
- Larmende opptog i taushets gata. (Antifascistisk aksjon/Siri AF 01/SIRI 004) CD 4 nov 96 inkl; "Alu Alu Laukar"
- "På taket" på samleren Norsk Visesang i 50 År (McMusic/Universal 7044175001526) 3xCD 10 mars 08
- "Menneskene på broene" på samleren Maskindans (Hommage Records HRCD 001) 2xCD i eske 14 februar 2009

Har i tillegg hatt for salg t-skjorter, lightere etc. Ym:stammens album for Grappa ligger tilgjengelig for nedlasting bl.a. fra musiconline.no. Overvintrende og I vi landet er begge tilgjengelige fra Hypertonia (Sang utgavene).

Noen linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10 #11 #12 #13

Av Tore Stemland med stor takk til Trygve Mathiesen.

Autentisk film

2004-10-25T14:59:00.000-07:00

Autentisk film er noe av det mest kreative og banebrytende som kom ut av den Norske kassett bølgen på første halvdel av 1980 tallet. I lag med artister som Famlende forsøk, Ym stammen, White Lord Jesus m.fl. var Autentisk film med å definere hva som kunne gjøres og burde gjøres.

Duoen av søstrene Anne Grete Kolås og Åshild Kolås (begge trakterte en rekke lydkilder og redigerings muligheter) ble startet i juli 82. Før dette hadde de mest vært kjent fra fanzine kretser. Anne Grete Kolås drev en av de bedre Bergens fanzinene; Anza. Åshild Kolås utmerket seg med sin eksperimentelle zine Svada. Begge skrev i andre fanziner, og senere på 80 tallet skrev Åshild Kolås litt i trend magasinet Banzai.

Som Autentisk film var de i hovedsak et studio prosjekt. Så er da også tre av deres fire egne utgivelser studio musikk med sine muligheter for å utforske lyd og skape kunst. For det må ikke være noe tvil om at duoen skapte kunst. Til tider stor kunst som burde være gitt ut på nytt slik at dette atter var tilgjengelig for de søkende masser. På deres debut kassett album 1) er det eksperimentering og konkretisering av musikk i vendinger som til da var tildels ukjent. Musikken var til tider frastøtende, til tider forlokkende, til tider overraskende, men aldri kjedelig.

De holdt også sporadiske konserter og performences. En av disse ble utgitt som 3). Det er opptak fra en performence på Roxy i Bergen 22/5-83. Her er de i en lyddrakt som kan minne om Whitehouse, Throbbing Gristle og dets like, men i et Autentisk film uttrykk som ikke etterlater noe tvil om at dette er ekte og genuint originalt. Utdrag fra deres opptreden på Sprø musikk festivalen sommeren 83 finnes på 8).

Som duo lagde de også en kortfilm, 4), hvor de selv sto for soundtracket. Denne leide de ut på beta (gammelt video system som i likhet med video 2000 tapte for VHS). Filmen ble vist på enkelte filmklubber men kom altså aldri for salg. Originalen ble senere stjålet og har dermed gått tapt, men heldigvis finnes det noen kopier.

Våren 84 var begge med på å starte White Lord Jesus i lag med Thomas Robsahm (ex en rekke punk band fra Arendal og Brød og sirkus. Hadde også kassett labelen Neronastri og solo prosjektet Tvileren Thomas. Senere mest kjent som regisør.) og Arvid Schanke-Knutsen (ex Dynamo forte og senere redaktør for bl.a. Rock furore og Ballade.) våren 84. De trakk seg imidlertid ut av det bandet ganske raskt.

Senere samme året ble Autentisk film utvidet til en trio som inkluderte Unni Christensen. Som det hadde de ihvertfall en konsert på Hennie Onstad kunstsenter på Høvikodden høsten 84. Samtidig hadde Anne Grete Kolås vært med i Ym stammen i en periode. Rakk noen få konserter med dem også før hun trakk seg ut av det bandet. Christensen ble erstattet av Trine Wraamann. Dette oppsetett gjorde en performance på Moderna Museet i Stockholm, på en festival for "unge nordiske kunstnere" og de hadde også en konsert/performence på åpningen av Ungdomshuset i Tromsø 8 mars (85 ?). En gang i 86 ble Autentisk film oppløst.

Som Autentisk teater gjorde de noen performences hvor de var utvidet fra duo formatet og inkluderte film, dikt, pantomime, tapes og i følge et intervju i Gateavisa (#6 juni 84) "litt ufrivillig blod...". De gjorde minst en performence til som Autentisk teater, denne gang i Trafo-bygget på Tøyen (ovenfor Tøyen parken) i Oslo. Denne performencen gjorde de over 3 dager den 20 til 22 januar 1984.

I 1987 eller 88 lagde Åshild Kolås en video sammen med Lise Hovik, på super 8 film, som så ble overført til video for redigering i studio (på medielinjen i Volda). Videoen fikk tittelen "Spinn" og hadde soundtrack av Buffy Saint-Marie. Etter dette har det vært smått med kulturelle aktiviteter. Wraamann hadde noveller og dikt på trykk i fanzinen I av Lin-sine i september 1982. Da gjennstår det bare å håpe at Autentisk films samlede produksjon blir gjennutgitt til allmen nytelse.

Diskografi;
1) Svart/hvitt (Shit Tapes SHIT 007) mc 83
2) Polaroid (Film 001) single mc 83
3) Levende film (Film 002) mc 83
4) Øyenvitne (Film 101) Tilgjengelig både på beta video og super-8 film 83. Kun for utleie.
5) Kutt (Film 004) mc 84
6) "New Day" på samleren Quest ce quil y a? (Requiem REQ 005) mc i papirpose med 2 vedleggsark 84
7) "Svarte fugler" på samleren Strandlek (Selbstmordorganitzitione) mc Sverige 84
8) "Svart messe" på samleren Stranger In Paradise (Jørgen Knudsen) mc 84
9) "XXXXXXX" (live, 83) på samleren Sprø musikk festival 83/84 (Shit Tapes SHIT 012-013/Likvider LIKV 26-27/Neronastri 13-14) 2xmc 85
10) "New Day" på samleren International Audio Communication Compilation Cassette Vol 2 (3 Rio) mc Belgia
11) "Polaroid" på samleren The Last Supper (Terminal Kaleidoscope A.A.R. 007) mc med hefte på de 1500 første, deretter uten. England.
12) "Lebensraum" på samleren Onslaught 5 (Idiosyncratics) mc
13) "Offer" på International Sound Communicé Vol 3 (Mans Hate) mc april 1985 England Reutgitt som MP3 filer november 2009.
14) låt(er) på samleren Band It ( ) mc

Kilder; Åshild Kolås (stor takk), Autentisk films utgivelser, reklame for "Øyenvitne" (post stemplet 31/1-84), Intervju i Gateavisa #6 juni 1984, Sider du ikke ser i dagslys #2-1984, Go-lyden 4-1984, Dagbladet 18/12-1984, Nye takter #65-1983 og Nye takter #79-1984.

Av Tore Stemland

Linker

2004-10-20T14:17:00.000-07:00

Artister/band;
A Place To Prey #1 #2
Asod dvi #1 #2
Autentisk film
Balmbrain
Bit 20
Bjerga/Iversen
Bodø sinfonietta
Boyznoise
Brötthaest/päny
Bøe, Tore H. #1 #2
Cikada
Death Prod
Dillan, Lisa
Endresen, Sidsel #1 #2
Espron
Famlende forsøk #1 #2 #3
Fe-mail
FipPellektormonic
Hide unas
Holy Toy #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7
Injuryen
Iversen, Jan-M. #1 #2
Juryen
Kill #1 #2
Knudsen, Ulf
Kristiansand Kunst Kommando
Marhaug, Lasse
Maskinanlegg
Mechanical Grave
Memphis 10SC #1 #2
Montasje (a.k.a. Modul)
Mouches Volantes
Munch
Mundal, Are
Myrvoll, Lars #1 #2
Nacht
NXP #1 #2 #3
Nood
Nopiax
Nordheim, Arne
Noxagt #1 #2 #3 #4 #5
Oceanism #1 #2
Origami
RRMM
Oslo sinfonietta
Persen, John #1 #2
Poing
Psykisk tortur
Puter-ist
Ratkje, Maja #1 #2
Rudi, Jøran
Single Unit #1 #2
Sisu
Sluk
Spunk
Sun State #1 #2
The Flux Komplex # #2
The Quiet Storm
Toft, Sten Ove #1 #2
Vikdal, Gaute
Wallin, Rolf #1 #2
When
White Lord Jesus
Wjiik, Torstein #1 #2
Wærnes, Ronny #1 #2
Zang

Labler;
Brumm
dBut
Go To Gate Records
Hypertonia World Enterprises
Jester Records
Likvider
Lollipop Records
Ohm Records
Requiem Productions
Rune Grammofon
Safe-as-Milk
Shit Tapes
Smalltown Supersound
Sophisticated Artworks
Synesthetics Records
T 23
Tatra Records
Yecch

Info og annet;
Ballongmagasinet
Balsamia
Blå (spillested i Oslo)
Borg (samleside for Are Mokkelbosts mange prosjekter; Arm, Kill og Single Unit mm)
Dagbladet artikkel om støy (som plage...for noen)
Den melankolske lyden av jetmotorer i solnedgangen
Encyclopedia of Electronic Music
History of Electronic Music
Hypersonance
IASPM
Industrial Music Database
Klubb Nødutgang
Klubb Emergency Exit
Loop #1 #2
Mail Art (artikkel av Guttorm "Gutt" Nordø)
MIC - Musikkinformasjonssentret
NICEM
Notam
Ny musikk
Safe As Milk
TIB prod (masse MP3 av norske og utenlandske lydkunstnere)
Trondheim Elektroniske KunstSenter (TEKS)
Ultima festivalen
Ulyd (NRKs nettmagasin for samtidskunst i lyd og bilde.)
Yields (Også kjent som Hertz Lion)

Av Tore Stemland

JURYEN, en kort innføring i kreativitet.

2004-10-11T14:22:00.000-07:00

I annledning Bladmannalagets årsmøte er det på tide å se litt nærmere på den nyvalgte lederen (gratulere med valget, Anders) og hans forhistorie.

JURYEN
Duoen ble startet av Anders JURYEN Moe (tapes/støy/div rytme instrumenter/fløyte/barbermaskin/perkusjon/tangenter) og Øystein Moe (tapes/støy) våren 85. Sommeren 85 var de utvidet med Engebret Gudbrandsen (støy). I denne perioden kalte de seg for THE EDITED. Samme sommer sluttet Gudbrandson og de går tilbake til JURYEN navnet. Som duo spiller de inn 1) hvor også opptak av THE EDITED er tatt med. Etter dette i mars 86 slutter Ø. Moe. Han startet senere DAFT hvor også A. Moe har vert innvolvert. JURYEN har siden vert et solo prosjekt for A. Moe.

Som JURYEN har han hatt en rekke konserter. Han debuterte live 3/3-86 på Gimle i Bodø. Har etter det blandt annet spilt på Nansenskolen på Lillehammer som oppvarming for TREMULATORS, og på Sprø musikk fest i Arendal september 88. I 87 hadde han 15) med på en post art utstilling kalt "Mail art" som ble vist i Trondheim Kunst forening, Bergen Kunstforening og på Henie Onstad Sentret. Spilte 18/2-89 blandt annet oppvarming for TRE SMÅ KINESERE. På denne konserten var JURYEN utvidet med Jan Rune Bruun (sang) på en låt. I 89 var A. Moe med som skuespiller, sanger og med forfatter i russerevyen "Uten et rødt øre", som ble framført 21-23/4-80.

I tillegg til dette har han vert assosiert medlem av ingen ringere enn FAMLENDE FORSØK. Han har også hatt en duo kalt INJURYEN med FAMLENDE FORSØK. På 18) har han remixet diverse opptak av PSYKISK TORTUR og lagt på nye lyder. JURYEN og PSYKISK TORTUR har også hatt et felles prosjekt under navnet SCREAM YOUR DANCE. Han hadde også en gjeste opptreden med GARTNERLOSJEN 4/6-92 på Headache i Oslo.

Flyttet i 91 til Bergen hvor han ble med i NACHT UND NEBEL og var med å starte ROCKEGRUPPA DÅRLEG. Musikalskt var førstnevnte Tibetansk munkesang med nærmest new age aktig musikk, mens sistnevnte var et rølpete punk band. Begge bandene var kortvarige, men NACHT UND NEBEL fortsatte som solo prosjekt for Are Mundal. Påsken 94 var han innvolvert i hippie bandet BRUN BØNNE som rakk å spille inn en single som aldri ble gitt ut som vinyl, men kassett kopier ble solgt av noen av de brune bønnene på ferie tur i India. Her spilte Moe bass.

10/12-94 var JURYEN med på release partyet til "Tiddelibom" cd samlingen. På denne konserten hadde Ø. Moe (rytmeboks) og NACHT UND NEBEL gitt sine bidrag til backingtapene som ble brukt. Are Mundal fikk i 97 gitt ut sitt debut album, som Anders Moe ga ut på sitt navnløse plateselskap. På denne utgivelsen, 26), medvirker også Moe som studiomusiker på fløyte. Han har også vært innom 1 oppsettet av TERROR FOR JESUS. Dette oppsettet kom aldri lenger enn å starte pr jippoen deres og skapte også navnet til bandet. Moe har derimot vært langt mere suksess rik som manager for det notoriske slog-pønk-rølpe-bandet WÆGG. Som det har han også medvirket på deres eneste utgivelse 25).

Moe har redigert Norsk Tegneserieforum sitt medlemsblad "BOBBLA" en gang høsten 89. Han sto også bak selskapet YECCH samt et navnløst plateselskap. Ga også ut ei navnløs fanzine. Han vært en viktig bidragsyter til flere fanziner som f.eks; Fanz magazine. Moe sang på en låt for NERVBOMB under en romjulskonsert på Sinus i Bodø. Noe han skulle gjenta påfølgende sommer. Strait edge (?) bandet AD 14 fra Bodø hadde på sin debutkonsert på en maratonrock på Gimle 7/8-98 under et Nordland MusikkFest Uke arrangement, den glede å overlate mikrofonen til Moe på en låt. Etter dette har Moe nermest blitt legendarisk (om ikke beryktet) i Bodøs stadig voksende hard core/strait edge miljø.

I Moes CV kan det trygt påtegnes at han vet litt for mye om Norsk pønk (med stor Ø) fra de tidligere tider og er ellers en morsom kverulant. Er stadig i Japan, og skal nok tilbake igjen snart. På et av sine opphold i Japan gjorde han sin (foreløpig?) siste live opptreden som gjestevokalist for TSUWAMONO & CLAY HAMMOCK på Klub Counter Action, Sapporo den 22/7-99. Må huske å nevne at han i en periode på 80 tallet medvirket i diverse post art prosjekter rundt om i verden. Med i Bodø tegneserieforums lag til NM i tegneserier i slutten av oktober/første uken av november 88 som ble nr 2. I oktober 04 ble han leder for Bladmannalaget etter et turbulent årsmøte (se link #1). I november 04 forelå tegneserie magasinet Manga mania #6. Her har Moe 2 artikkler. Han er nå tilsatt og vil glede leserne av magasinet med utdypende dokumentarer om japanske tegneserier (manga) og nyheter fra den animerte japanske hverdagen.

Discografi:
1) Ballong (Yecch tapes YECCH 701) mc 86
2) Radio (Yecch tapes YECCH 703) mc 86. Gjennutgitt på Bloedvlag (produkt 14) mc 86 Nederland.
3) Wipe out (Yecch tapes YECCH 706) mc m/vedlegg 87
4) Next to nothing (Yecch tapes) mc 87
5) Weihnachtslieder (Yecch tapes) mc 87
6) All occidentals dig grooving to (Yecch tapes YECCH 702) mc 88
7) The best of Juryen (Hypertonia HWE 067) mc 90
8) div artister - FFFFF (Yecch tapes YECCH 702) mc 86 inkl: Radio (part 3)
9) div artister - New art (Bloedvlag produkt 12) mc 86 Nederland inkl: Utdrag I
10) div artister - Can a butterfly smash a wheel ? (Bodø raa raak klubb BRRK 2) lp 87 inkl: utdrag fra "Ballong" (Denne finnes også som test pressing, og er utgitt på mc i Tsjekoslovakia. MC utgaven i Tsjekkia inkl Juryen live som bonus kutt.)
11) div artister - Beat the Beatles (die fröhliche wohnzimmer D.F.W. 4) mc 87 Østerike inkl: Hair comes the sun (Som JURYEN N'EST PAS RYEN )
12) div artister - Orgasmus compilation II (Markus Schwill) mc 87 Tyskland. Finnes med 2 fors- kjellige cover. Inkl: Pop will eat itself
13) div artister - Neue must ervo lume 3/4 (Tonspur tape 12/13) 2xmc 87 Tyskland inkl: Chicago (mona mur)
14) div artister - Idealistic idiot vol 1 (Nihilistic records) mc 87 Nederland inkl: Detroit, N.Y., Oschlo, somewhere/Arf arf
15) div artister - Mail art manifest (Idiot press 079/080) 2xmc 87 inkl: Space one
16) div artister - Rogues' gallery vol 2 (Bogart product) mc 88 Tyskland inkl: Wildenny, strindb.
17) div diktere - Fra Piiv (Piivv PL 08) Dikt antologi med bidrag fra Anders Moe 88
18) div artister - State of the art (Requiem REQ 040) mc 90 inkl: Juryen & Psykisk tortur - Energi skal utløses i luft I & II
19) div artister - Hypertonia sampler vol II (Hypertonia HWE 060) mc 90 inkl:
20) div artister - Walkman meltdown vol 1 (Hypertonia HWE 067) mc 92 inkl: ?
21) div artister - Tiddelibom (Bodø rockeklubb BRKCD 9402) 3xcd i eske 94 inkl: Moo ija to ieru juryen
22) div artister - Xmas tunes (Hypertonia HWE 021) mc 88 inkl. INJURYEN - Glaaaaaaade
23) div artister - Disgrunted employees vol 2 (Hypertonia HWE 062) mc 91 inkl: INJURYEN - Dystre sørlandske
24) Famlende forsøk - Ars transmutatoria (Eldritch rec SHIT LP 017) lp m/innercover og vedlegg 90. Begrenset opplag av 500 nr eksemplarer. Med Anders Moe (fløyte).
25) Wægg -The ultimate collection (Yecch) mc 90. Gjennutgitt på Hypertonia (HWE 065) mc 92
26) Are Mundal - Music by Are Mundal ( ) cd 97 Limited edition av 250 ex. Noen vedlagt info ark. Med Anders Moe (fløyte)

DAFT
Synth pop duo som ble startet vinteren 91/92 av Simon Lindgren (synth/sang) og Øystein Moe (synth/sang). Før debut konserten 4/4-92 som var en del av kjeller rocken 92, var Anders "Juryen" Moe (synth/sang) kommet med. På grunn av sykdom debuterte de som duo av Lindgren og Ø. Moe. A. Moe var med på deres andre konsert 26/7-92 som var under Nordland musikkfest uke sitt arrangement "Unge rock og pop talenter". Etter dette ble A. Moe en slags manager/konsulent for bandet. Reportuaret besto av coverlåter av Kraftwerk, Suicide og X ray spex, samt egne låter. Bandet, utenom A. Moe, flyttet til Oslo i 93. Her ble de høsten 94 til et soloprosjekt for Ø. Moe. Han har siden hatt DAFT som et studio prosjekt der forskjellige personer har vært assosierte medlemmer.

BULLWINKLE AND SIMON PARSNIPS SCIENTIFICAL THEATRE
Er en kortvarig duo av Jan Rune Bruun (alias BULLWINKLE) (sang/piano) og Anders "JURYEN" Moe (alias SIMON PARSNIP) (sang/gitar/fiolin). Som varte i nøyaktig 2 timer den 31/7-88. På denne tiden spilte de inn en demo som finnes utgitt tilsammen på 1) og 2). Musikalsk beskriver de det selv som "Musikalsk dilettanteri". Bruun står bak Hypertonia World enterprices og aktiv zine skribent. Også solo artist som Z.B.Z.

Discografi:
1) div artister - The pony (Hypertonia HWE 022) mc 89 inkl: Alle har hast/Har vi stein i våre hender?/Gud signe vår kon(g)le god
2) div artister - Who`s laughing now ? (Hypertonia HWE 023) mc 89 inkl: Grinding of the Newborn Child

SCREAM YOUR DANCE
Er en sammenslåing av JURYEN og PSYKISK TORTUR. De holdt kun en konsert på Låven i Bodø 8/5-86 for deretter å bli oppløst. Fra denne er bidraget til 1) hentet fra. De besto av Anders "JURYEN" Moe (tapes/rytmer) Lars Nicolysen (sang/perkusjon) og Tore "NXP" Nilsen (sang/perkusjon). Ved en feiltagelse fra Moe sin side er SCREAM YOUR DANCE sitt bidrag til 1) ført opp på covret som JURYEN. Musikalskt var dette improvisert industri musikk. Nicolaysen & Nilsen spilte også i TERROR FOR JESUS i lag med Moe.

Discografi:
1) div artister - Absolute musique's schizofrene festsamler 1987 (Absolute musique AM 01) mc 87 inkl: Jamrag (live) (står oppført som Juryen på covret)

Linker av interesse; #1 #2 #3 #4

Anders Moe kan kontaktes her.

Av Tore Stemland

Munch

2004-09-28T13:09:00.000-07:00

Påska 86 starter fortellingen om Munch. Da ble det bygget et lydtett øvingslokale/studio i kjelleren i Tordenskioldsgate 23 i Kristiansand. Tidlig på høsten 86 er rommet ennå ikke tatt i bruk men d´herrer John Ivar Mykland (vokal/tekster) Rich Morgan Nordskog (trommer/kontorsjef for T23) Alf Steinar Solbakken (gitar/grafisk formgiver) og Lars Roald Aardal (keyboards/lyd) finner ut at de vil starte band. I løpet av desember 86 fylles rommet av elektriske og elektroniske installasjoner. 21 desember 86 har så Munch sin første øving (startet for øvrig klokken 20:10. Dette tidspunktet + dato regnes som da Munch ble konstituert) Vel øving i improvisasjon er vel mer dekkende. Inspirert av band som Swans, Front 242 og Laibach mm for som Mykland uttalte til Puls november 91 "Å frigjøre seg fra alle regler, ta i bruk alle virkemidler, for så å levere alt til selve uttrykket". Noen dager etter i ren ekstase over det som har skjedd booker Nordskog bandet inn på en maraton konsert uten at de andre vet noe. De tar det med fatning og debuterer med tre øvinger og seks dagers eksistens den 27 desember 86 på Kilden i Arendal. På konserten rømte en gravid kvinne og en mann med hund, mens resten av publikum fullførte Munchs første live framstøtt. I april året etter får de endelig med seg Rune Bergstø på bass.

Debut platen ble til etter måneders øving/improvisasjon i det som skulle bli T23 studioet. I September 87 ble et 12 spors studio innkjøpt og kort tid etter var debut platen MUNCH klar. Mens de venter på platene spiller de blant annet en konsert på det velrenomerte kunstmuseet HenieOnstad sentret på Høvikodden utenfor Oslo. Konserten markerte åpningen på en større avantgardeutstilling. Den 1 desember 87 ankommer hele opplaget T23 kontoret. Av disse ble fire eksemplarer sendt til forskjellige plateselskap i håp om platekontrakt utenlands. Det ender med at Dossier i Munchen, Tyskland går av med seieren året etter, og et kontraktforslag fra Sveitsiske Organik blir vraket. Senere tok Franske New Rose kontakt på egenhånd for å få lov til å distribuere T23 i Europa. Tett etter utgivelsen var utdrag å høre på NRK og Sigbjørn Nedland sitt show Pandoras jukeboks. Nedland var nemlig kunde i banken Nordskog jobbet i, slik ble ett av de viktigste kontaktene for Munch opprettet. Han skriver også varmt om dem i lokalavisen Fædrelandsvennen. Rett over nyttår spilte den smått legendariske engelske DJ-en John Peel, låten "100HZ" fra MUNCH i sitt radioshow. En ære svært få norske band kan påkalle seg. I juni 88 drar så Munch til Berlin og skriver under for Dossier. De vil ha en ny mix av lpen før de gir den ut. I juli 88 blir 2 låter spilt inn på nytt samt ett ekstra bonus kutt for cd utgaven.

MEGATAPE er en samling av opptak av improvisasjoner i T23 studioet i løpet av 88. Kassetten kommer ut i 23 eksemplarer og blir solgt ut fortere enn du klarer å stave Munch. Våren 89 går de å brygger på å utgi en live singel, som det ikke blir noe av. I stedet sender de ut en live tape kalt; 1. Improvisasjonsmusikk innspilt i T23 studio mars 89. Disse tapene er nok de vanskeligste å oppdrive i dag for samlere. I denne perioden mellom MUNCH og deres neste album EXCESSIVE MOBILITY, spiller de en del konserter, og improviserer seg framover til nye lydskulpturer. Mange av låtene har utgangspunkt fra Årdals samplinger, som de da improviserer og jammer over. De karakteriserte da også seg selv slik i en artikkel i Rock furore nr 3 "Munch er mer en måte å lage musikk på enn musikkform. Vi er ikke opptatt av musikalske stilarter. Munch er mest snakk om en holdning til det vi gjør."

EXCESSIVE MOBILITY skulle egentlig hete "Krux" som en fellesbetegnelse på det udefinerbare, inntil de så et program på TV om et barn med hypermobile ledd, en sykdom som heter excessive mobility på engelsk. Platen ble distribuert av Voices of Wonder, noe som gjorde det enklere å få tak i albumet for oss i grisgrente strøk av landet. Samtidig ble opplags tallet fordoblet fra forrige album. I mars 90 var de i Oslo og hentet noen eksemplarer til eget bruk, samt for å bli intervjuet av Puls (sto på trykk i nr 4/90). I dette intervjuet innrømmet de at "Det tok oss egentlig fire forsøk og ett år å gjøre den ferdig. I dag er vi glade for at innspillingen drøyde såpass lenge. Det førte til at ting falt mer på plass, at vi kunne føle oss fram og skape forbindelseslinjer mellom låtene." Dette ga seg uttrykk i et album som var mer rocka enn debuten uten å være utpreget kommersiell på noe vis. De hadde beholdt eksperimenteringen, om i en mer nedstrippet versjon. På denne tiden sluttet de å turnere for som de sa "Vi har spilt de samme, gamle låtene på syv-åtte konserter nå." De hadde da også i forkant av utgivelsen vært på NRK TV sitt show ROCK 90 og blitt intervjuet samt spilt låtene "Watching The Light Change" og "Tiamotti" live. I tillegg til disse to spilte de 5 andre låter, alle finnes på utgivelsen MOMENTS OF MOVEMENT. Tiden var inne for å se seg om etter et nytt prosjekt.

Stålfoni skulle være dette nye prosjektet. Tidlig i 1990 fikk de noen kroner fra Kassettavgiftsfondet (Heter nå Fond for Lyd og Bilde) for å gjennomføre et større prosjekt der de ville samle inn lyder fra industrien og sette disse opp mot menneskelige elementer. Bla.a. en forespørssel om å ta opp lyder på Falconbridge nikkelindustriverk ble sendt, men de ble nektet adgang og en god ide måtte skrinlegges. I stedet ble flere av skissene til denne stålfonien innspilt på tape og smått om senn samlet i lag med en rekke andre opptak av datering helt tilbake til 86. De siste opptakene som ble brukt på denne mastertapen dateres til 91. Mastertapen ble til slutt til TREE. Deres tredje album ble til i en stemning som bandet ikke hadde forutsett. Mykland uttalte til Puls nr 11, 1991 at "En mørk og faretruende angst (begynte) å bygge seg opp, med tanke på hva folk der ute forventet av oss. Situasjonen som et fullstendig uavhengig band var ikke lenger vår virkelighet". Stilmessig er da også TREE Munchs mest sprikende utgivelse. Den ble mere ett slags samle album enn et helhetlig album. Til tross for det inneholder også dette albummet låter som definitivt ikke kan omgås den gangen Norges beste musikkverk skal kåres.

Oppløsningen lå å svei i bakhodet på alle som hadde fulgt Munch, så godt det lot seg gjøre, i disse åra. TREE viste et band for første gang uten noen helhet, mål eller utgangspunkt for nye ekspedisjoner i lyd landskaper. Tiden fram mot den endelig avgjørelsen ble brukt til å påbegynne arbeidet med å samle inn video opptak av Munch. Vistnok inneholder dette Munch video arkivet over 15 timer med materiale. Planene var mange og selskapet dBut sa seg villig til å gjøre et helhjertet forsøk på å sette sammen en Munch video. Arbeidet ble skrinlagt langt om lenge etterpå av økonomiske årsaker, men det er lov å håpe... Nok om det. De hadde ennå noen live spillinger her og der, platene solgte godt og ideen om en live plate begynte å dukke opp igjen. Samtidig begynte de forskjellige medlemmene å bevandre seg i så forskjellige musikalske rettninger at den endelige dødsdommen ikke kunne utsettes lengere. Sin tredje siste konsert var på Puls sitt 150 nummers jubileumskonsert på Rockefeller i Oslo 16/11-91. Her spilte de "Addicted" og "Summers Over" og gikk av igjen for å bli intervjuet av NRK TV som overførte konserten. 6/12-91 var de tilbake på Rockefeller og hadde sin avskjedskonsert. Denne ble i sin helhet tatt opp, både på video og på tape, og utgitt som albummet LIVE. Munch gikk inn i historien den 21 desember 91 klokken 20:10, nøyaktig 5 år etter starten, på sekundet.

En eller annen gang før de sa takk for seg gjorde de en uutgitt demo med Eldbjørg. Hvem hun er og hvorfor det ikke ble noe mer av dette samarbeidet er uvist.

Ex-Muncherne dukket nå opp i flere forskjellige sammenhenger. Mykland har vel gjort seg mest bemerket med sitt nye prosjekt Kristiansand Kunst Kommando (KKK). En performence gruppering som like ofte gjør performences som konserter eller for den slags skyld gir ut musikk/lyd på plate. De har noen få utgivelser å se tilbake på. De har blant annet opptrått flere ganger på Quart festivalen i Kristiansand. Deres video "Kasematten" som finnes på video samleren A GOLDEN SHOWER FROM NORWAY, hadde premierevisning under Ultima festivalen i 93. I KKK finner vi også Munchs faste live mixer Harald Hempel og Munchs lysmester Jarle Johanssen. Mykland har også jobbet for Jo Strømgrens kompani og session musiker for FukTono Aardal har vært med i KKK siden 93 som lyd designer. Senere også komponist. Etter Munch begynte han å spille i lag med Bente-Lill Viste (aka Lily i Lily & the Gigolos) og ikke minst for Jo Strømgrens kompani og Riksteatret. Mye innvolvert i Quart festivalen fram til 98. Han jobber også som lydmann for NRK og har vært session musiker for FukTono. Han har vært med å lage soundtracket til filmen The Man Who Sold the World av Thomas Aardal og musikken til det prisbelønte radiohørespillet "Pikekyss". Solbakken fortsatte sin kunstneriske karriere innen malerkunst, design og foto, noe som hadde resultert i flere nydelige covre for Munch. Før Munch hadde han bl.a. spilt og syngt i Done is done. De medvirket på samleren DEPEND ON A FEW THINGS (hvor han også sto for covret). Han sto også kreditert for visual effects på Lily & the Gigolos - Secret (RCA PL 70486) LP 82 og laget covret på A Trip Outside (Tatra TAT 014) cd 93. Har de senere årene jobbet for Quart festivalen i tillegg til å gjøre flere platecovre, bl.a. for Hilde Hefte og Wolfvoice. Nordskog ble med i Blått tog som bassist. Bandet fikk æren av å utgi T23s siste utgivelse i form av en cd singel. Musikalskt er de beskrevet som et samtidsjazzrock band, hva nu enn det betyr. Etter noen utgivelser til ble bandet oppløst. Nordskog ble nå trommeslager i Circus Gilmore. Etter noen utgivelser og konserter ble også det orkestret pensjonert i år 2000. Nordskog var før Circus Gilmores oppløsning, med å starte Black Bone Chapel vinteren 99. De er beskrevet som ”Rå rockabilly med tøft og truende sound”. Både Circus Gilmore og Black Bone Chapel har flere opptredner på Quart festivalen bak seg. Han har også spilt i Change-2 Orchestra, et alternativt soundtrack band med film influenser. Bergstø sto for grafikken på Rolf Gupta sin utgivelse Chiaroscuro CD-rom i 2001. Bergstø har ellers laget film og er webprodusent for Agder kunstnersenter. Aardal har etter Munch jobbet innenfor teater som lyddesigner og lysdesigner, samt som studiomusiker. Sto også for lyden på kortfilmen Ikaros i 1999. Har de senere årene jobbet for Quart festivalen.

Diskografi; Munch:
1) Munch (T23 001) lp 87. presset i 500 eksemplarer. Senere gjennutgitt på cd av Tatra (TAT 012) i 93.
2) Munch (Dossier ST 7560) lp. Finnes både på klar vinyl og på svart vinyl. 88 (Utgitt i Tyskland). Presset i 1000 eksemplarer. Også som cd. Denne utgaven har remiksede låter samt 2 nyinnspillinger + en låt mer enn original utgivelsen på T23. CD utgaven har et ekstrabonus kutt i forhold til vinyl utgaven på Dossier.
3) Megatape (T23 MC 001) mc i 23 eksemplarer 88. Utdrag fra denne finnes på Moments of movement utgivelsen.
4) 1 (T23 MC 002) mc 89. Innspilt live i T23 studios mars 89. Ble kun solgt til folk som sendte en femti lapp til T23 adressen og ba om en kassett.
5) diverse artister - T23 (T23 88-004) lp 89 inkluderte Munch med låta To tette.
6) diverse artister - Dossiers II (Dossier DLP 7546) lp på klar vinyl 89 (Utgitt i Tyskland) inkluderte Munch med låta Astral scooter.
7) Excessive mobility (T23 LP 006) lp med tekst ark 90. Presset i 1000 eksemplarer. Skal bli gjennutgitt på cd av Tatra (TAT 013).
8) Tree (T23 008) cd 91. Presset i 1000 eksemplarer.
9) diverse artister - Serious Statements & Silly Symphonies (dbut 003/ThB nett 005) mc 91 inkluderte Munch med låta Stranger.
10) diverse artister - Pro-motion & Pleasure (dbut 006/ThB nett 006) mc 91 inkluderte Munch med låta Stranger (?)
11) Dreams & Dances (dbut LOOP 23) mc. Muligens kopiert i så mange som 200 eksemplarer. Demo laget av Runar Hodne. Utdrag fra denne finnes på Moments of Movement utgivelsen.
12) Moments of Movement (dbut 004/ThB nett 007) dobbel mc 92. Diverse live og demo opptak. Inneholder bla.a. utdrag fra Megatape.
13) Live (Tatra TAT 012) cd 92. Opptak fra deres avskjedskonsert på Rockefeller, Oslo 6/12-91.
14) diverse artister - Golden Shower (Bootleg) video 93 Inkluderte video av Munch med låten Stranger. Denne utgivelsen er offisiell og utgitt av Bootleg i Oslo, altså IKKE en bootleg.

Diskografi; Bootleg:
I tillegg finnes det flere bootleg taper ute å går. Undertegnede har kun sett disse konsertene på bootleg lister; Bergen, 14/10-89 og Bergen 17/10-89. I tillegg finnes deres to NRK TV opptredener på både video og tape lister.

Diskografi; Solo utflukter:
1) diverse artster - Depend On a Few Things (Anaerob tapes 01) mc 84. På denne medvirket Done Is Done med låten Did you. Solbakken laget i tillegg covret til denne utgivelsen. Covret finnes i to forskjellige versjoner, der forskjellen er at det som er svart på den ene er hvitt på den andre og det samme for hvitt.
2) diverse artister - Rock furore nr 17 (Rock furore RFCD 1) cd 92 som fulgte med magasinet Rock furore nr 17/91. På denne hadde Kristiansand kunst kommando med låten Cybercamels.
3) diverse artister - Golden shower (Bootleg) video 93 Inkluderte video av Kristiansand kunst kommando med låten Kasematten. Denne utgivelsen er offisiel og utgitt av Bootleg i Oslo, altså IKKE en bootleg.
4) A trip outside - A trip outside (Tatra TAT 014) cd 93. A trip outside er ett soloprosjekt for Ivar Mykland (eller ett KKK prosjekt hvor kun Mykland bidrar ?). Covret laget av Alf Solbakken. Dette er uansett Mykland solo hvor han spiller Kristiansand Kunst Kommando komposisjoner. På A trip outside er det en ny versjon av Cybercamels i forhold til bidraget på Rock furore nr 17.
5) Blått tog - Hun reiser, reiser/Enden er nær (T23 009) cd single 93.
6) Circus Gilmore – Jarka EP (Lundbergs MusikkSelskap LMS 008) 7” ps blå vinyl 97
7) Bergmund Waal Skaslien - Soundoff (Turn Left Productions EUCD15) CD 97 hvor Lars Aardal medvirker som studiomusiker.
8) Circus Gilmore – Hage I november (Lundbergs MusikkSelskap LMS 009) mc 98
9) Blått tog – Chicken tonight (Lundbergs MusikkSelskap LMS 016) mc 98
10) Circus Gilmore – Tre på natta (Lundbergs MusikkSelskap LMS 019) 7” ps ep 99
11) Circus Gilmore – Doctors tail (Lundbergs MusikkSelskap LMS 022) cd 00
12) diverse artister - ASYD VINYL (Krank diskoz ) 2xlp juli 00. Inkluderer Black Bone Chapel med en versjon av låten "Swan Lee" på denne tribute samler for Syd Barret.
13) Black Bone Chapel / Ring – Splitt 10” (Krank diskoz/Panikk fabrikk ) 10” ps ep 00

14) Rolf Gupta, Ikaros Kringkastingorkesteret, Avanti Kammerorkester - Chiaroscuro (Aurora ACD 5027) CD-rom 2001.
15) Change-2 Orchestra – Change-2 The Soundtrack (Change-2 Records ) cd
16) Black Bone Chapel – Born Bastard (Krank diskoz ) cd 03
17) In The Woods - Live at the Caledonian (KARMAKOSMETIX/Prophecy Productions ) 3xcd 03 (den 3 cden i denne utgivelsen er en samler med tittelen KARMAKOSMETIX PROMO SAMPLER, som inneholder diverse band fra Kristiansand, deriblandt Black Bone Chapel med låten "I Can Cry".)
18) Black Bone Chapel – Live at the farm ( ) cd

Diskografi; Munch cover versjoner:
1) Perculator – Sergeant major (dBut ndbut 021) CD 2001 som inkluderer en cover versjon av ”Addicted”

Annet
Folkene bak CrapTV jobber nå med å lage en DVD hvor Munch og T-23 relaterte videoer og intervjuer vil være med. Mer informasjon når den blir gitt ut. I mellomtiden kan man lese om prosjektet her. Nå har det dukket opp noen videoer med Munch på YouTube. Det er to konsertklipp fra Rockefeller, Oslo som du finner her og her og to klipp fra en konsert på Folken, Stavanger som du finner her og her. Biografi på Munch med diskografi forefinnes her. Diskografi finner man også her.

Kilder; En rekke utklipp fra Puls og Rock furore, T23 presseskriv, T23 jubileumshefte, brev + mail fra Rich Morgan Nordskog, Tatra sin web side, uoffisiel Munch web side, utgivelsene og samtaler med flere personer på dbut og deres backkatalog web side og mailer fra Rune Tengs i CrapTV.

Takk til alle. Hvis noen er glemt så ta kontakt, også hvis noen har oppdateringer eller korrigeringer til artikkelen og/eller discografien. Hvis noen kan skaffe meg original eller kopi av Megatape og Dreams & Dances blir vi nok enig om pris.

Av Tore Stemland

Denne artikkelen sto først på trykk i Fanz magazine #3 (1999). Her er ikke minst diskografien på solo utflukter betydelig utvidet.

Andre ting som burde interessere hardcore Munch fans; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10 #11 #12 #13 #14 #15 (#15 - På konsert finnes det en låt med Black Bone Chappel. På video finnes det 3 låter med samme band. På konsert er det også opptak av Passsengers.)

Montasje, et modul produkt.

2004-09-28T01:45:00.000-07:00

Monrasje (også kjent som Modul) var et "kortlivet" Oslo band som i utgangspunktet besto av restene fra Kjøtt. For hver gang de ga ut noe eller avholdt en konsert/performence eller annet ble modul nummret kronologisk forhøyet. Musikalsk er 1) en på mange måter naturlig videreføring av tendensene på Kjøtt sin lp "Op". Like naturlig er det vel at Michael Krohn kun spiller på en låt på 1), mens på resten er det dansken Michael Rasmussen. Etter denne utgivelsen har bl.a. Ola Snortheim (ex De press, senere i Norske gutter, Streethawks, Langsomt mot nord, Sterk naken og biltyvene mm) vært innom på noen konserter.

1) Presence (Mai MAI 8201) lp med innercover 82
2) “From Quasimodo To Grünwald And Back Again” på samleren Zink zamler (Likvider LIKV 4002) mc 82. Utgitt i 500 nummererte eksemplarer.
3) ”Europa” på samleren Norsk (Mega mago music) mc bootleg Italia 84.
Det finnes også noen kassett bootlegs.

Besto av Helge Gaarder (sang) Michael Rasmussen (trommer) Jøran Rudi (gtr) Gaarder ex Geitost. Senere i Spastisk ekstase, Circus modern, Kraftensemblet og solo artist både som Helge Gaarder og som Hiss. Senere produsent i Rikskonsertene. Gaarder, Rudi, Tro og Aasheim alle ex Kjøtt. Rasmussen er fra Danmark hvor han spilte i Before og Radar, senere i The Sandmen m.fl. Rudi og Tro samtidig med i Norske gutter. Rudi, Tro og Aasheim studio musikere under psudonym for Hiss. Rudi senere solo artist og komponist.

Av Tore Stemland

Asod dvi

2004-09-23T05:33:00.000-07:00

ASOD DVI startet opp i 83 som et solo prosjekt for Tore "NXP" Nilsen, da han fikk tilbud om å være med på 4). Helt fra starten har ASOD DVI vært et industri band med en hang til lyd collager. Fra februar 85 var ASOD DVI blitt utvidet med Hild "DSD" Strandbakk. Begge spilte på en rekke instrumenter i tillegg til vokal. I tillegg til det rent musikalske, var ASOD DVI også et post art prosjekt. Som dette var de med på en rekke utstillinger, der International Sound & Art Exhibition i Vancouver, Canada i november 85, kanskje er den største bragden. Her leverte ASOD DVI både post art, samt en komposisjon. ASOD DVI var hele tiden et studio prosjekt fram til oppløsningen i 89. De 3 siste årene hadde bandet base i Oslo.

Begge har gjort solo prosjekter etter ASOD DVI. Nilsen som NEKRO XP og Strandbakk som DSD. Nilsen (senere Stemland) har i tillegg spilt/sunget i band som Terror for Jesus, HC Electronic Orchestra, F&F, Scream Your Dance og Muggen granitt. Manager for Skjit-Lars, Politisk avfall, PLX 15, Fresh Fruit, Mitti skritti m.fl. Tekstforfatter for Rottensamblet, Mitti skritti, Nacent liw m.fl. Skrevet oppslagsverk over Bodøs pop og rock miljø 1952-99. Startet Requiem som fanzine i 82, som senere ble til Requiem Productions. Har også sittet i styret for Bodø Rockeklubb (både styreleder og daglig leder i perioder) og Bodø RaaRaak Klubb. Enkelte verv i kulturorganisasjoner som Blitz og Nordland MusikkFest Uke. Som kulturjournalist skrevet for Maximum Rock`n`roll, Rock furore m.fl. og skriver fortsatt for norges eneste platesamler magasin Goldies.

Discografi:
1) E.S.N.R.S. (Requiem REQ 015) mc med A3 poster. Limited edition av 20 eksemplarer 86
2) 21-1 (Requiem REQ 043) post art hefte i 15 eksemplarer 88
3) We Live In Black And Die In White (Requiem REQ 019) mc med div vedlegg. Alt i en hermetisk lukket metal boks. Limited edition av 20 eksemplarer 89
4) div artister - Katacombe vol 2 (Schrei Records) mc 84 Tysk inkl: She Said So (Gjennutgitt av en rekke selskaper rundt i verden, deriblandt Requiem (REQ 024) mc 84)
5) div artister - Strandlek (Selbsmordorganizatione) mc 84 Svensk inkl: Det synkende skip
6) div artister - The New Rock`n`roll (DTW 05/06) 2xmc 85 i pose m/info ark Tysk inkl: Requiem To N.N.
7) div artister - Adios amigo (Requiem REQ 021) mc 85 i pose m/infoark inkl: 21-1
8) div artister - 6x10=60 (Requiem REQ 222) mc 85 m/hefte. Utgitt samtidig av Calypso Now (Sveits)/El consumo del miedo (Spania) /Graf Haufen Tapes (Tyskland)/Korm Plastics (Nederland)/ZSF Productions (Japan). Senere gjenutgitt på 80 tallet av RR Records (USA) uten hefte. Deretter gjennutgitt i 99 som CD (Korm Plastics/Staalplaat kp 6). inkl: 21-1 (radio mix)/I dette øyeblikk/Sleeping In Snatches/Feelings Of Isolation
9) div artister - Rock mot sjøhuset (Bodø raa raak klubb BRÅK 1) mc 86 inkl: Plastics
10) div artister - Titanic Disaster (Futu x Tapes FUTU 5) mc 86 Belgia inkl: Plastics (remix)
11) div artister - Psychomania (Etiquette Records ER 009) lp m/info ark 86 Holland. Finnes også som limited edition med håndmalt cover av Nico de Haan. inkl: A.D. Sakharov
12) div artister - FFFFF (Yecch Tapes YECCH 702) mc 86 (gjennutgitt på Hypertonia (HWE 041) mc 91) inkl: Nobody Is Perfect/Natures Trick
13) div artister - The Neck Party (Markus Arvidson) mc 86 Sverige inkl: Cafè de florè/E.S.N.R.S. (Sistnevnte låt feilaktig kreditert bandet IF, BWANA på covret)
14) div artister - Europa 6 (Norway) (Alberto Caddedu) mc m/hefte 87 Italia inkl: Plastics/Like This
15) div artister - Can A Butterfly Smash A Wheel? (Bodø raa raak klubb BRRK 2) lp 87 (Test presset i 10 eksemplarer. 50 eksemplarer med presse hefte.) (BRÅK 02) mc 87 inkl: Schön, sehr schön/T.B.L.
16) div artister - Im labratorium (Mechanik Cassettes MC 06) mc m/hefte Sverige inkl: Untitled
17) div artister - Katacombe vol 7 (Yecch tapes YECCH 4NI4) mc 88 (gjenutgitt av Hypertonia (HWE 064) mc 92) inkl: (A New Generation Ov Freedom Fighters Following Jim Jones Example Ov Living In) Harmony and Peace
18) div artister - Motop 1 (If Records CMH 1704) lp m/info ark 89 Holland inkl: Greatest Hits vol 1
19) div artister - Blitz Hitz (Blitz Recordings BZ 8901) 2xlp (Første pressing med ekstra riller etter siste låt på side A.) desember 89 (Andre pressing uten denne.) våren 90. Begge med vedlagt Smørsyra (hefte) ( ) mc 89 inkl: Messed Up (Brain Damadge)

Andre linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5
av Tore Stemland

Are Mundal intervju

2004-09-23T05:30:00.000-07:00

1. You are very specific about how your music is categorized or "pidgeonholed" (?), how would you describe it and what label would you give it?

Hvis jeg har gitt utrykk for noe slikt, trekker jeg alt umiddelbart tilbake. Saken er heller den at jeg ikke kan fordra forenklinger og kvasi-kategoriseringer, og ihvertfall ikke når man forsøker å putte en label på det som er grense-sprengende. Ja, jeg har vel kanskje vært litt opptatt av at min egen musikk ikke skal lide den skjebnen, da jeg oppfatter det jeg hat laget som hinsides båsene. Sånn sett blir jeg opptatt av det, men altså: opptatt av båsenes negasjon, ikke affirmasjon.

Det synes meg at folk av i dag legger alt for mye vekt på genrer, og identifiserer seg mer med uttrykksformene enn med det kunstneriske innholdet. Man følger ett bestemt mønster og tror dermed at man har bidratt med noe B at man har klart å skape. Saken er vel heller den at middelmådigheten resirkuleres til det drepende kjedsommelige, og resultatet blir en ny pakkeløsning av det samme patetiske innholdet. Ta for eksempel rockemusikken; man må overholde konvensjonene, de uskrevne regler, "rockemusikkens statutter", selv om dette også skulle innebære å bryte med klisjeene for enhver pris. I dance musikken finner du det også; der SKAL man stjele, men det er ikke alltid at resultatet blir så mye mer interessant selv om du oppfinner nye kombinasjoner. Kort sagt, alt dette handler mer om folks behov for uniformering, trygghet og identifikasjon...enn av kunst.

Min egen musikk må du gjerne kalle hva du vil, så lenge du synes at innholdet stemmer med det stempelet du gir den. Hvis jeg selv skal beskrive den i kortfattede og overflatiske vendinger, vil jeg si at det er snakk om lyd-collager lydlandskapYen slags film for øret. Faktisk så fungerer den utmerket som soundtrack materiale noe den har vert brukt til i flere sammenhenger. Mye av det bærer preg av litt mørkere stemnings skapende lydkulisser...hvor jeg står veldig fritt til å gjøre hva jeg vil rent musikalsk. Jeg antar at de som absolutt trenger å kategorisere den, vil kalle det ambient, men selv synes jeg at den har en kraftigere atmosfære enn mye av det som produseres for å passe inn under det stempelet. Det forekommer meg at Ambient som techno chill-out er intetsigende møkk, her eksisterer ingen følelser, tanker eller visjoner bak musikken. Dessuten har musikken min for all del minimalt til felles med såkalt "new-age musikk". Folk flest vil nok skygge unna denne musikken. Den kan mane frem stemninger og atmosfærer som mange kanskje ville foretrekke å la ligge. Mitt poeng er at musikken min spenner over ett så vidt spekter, at den ikke kan forenkles inn i kun en alminnelig kategori. Det er derfor jeg vil de tradisjonelle båsene til livs, da de ikke dekker godt nok de store innbyrdes forskjellene og variasjonene som musikken min inneholder. Som sagt, man kan beskrive den slik man selv vil så lenge en finner de ordene som synes dekkende. Musikk kan være hva som helstYog hva som helst kan vel kalles for musikk.

2. Why do you make music? Is it self-expression? Is it communication, are you trying to broadcast a message? At what point do intellectualism and entertainment meet?

Ingen moral, intet budskap som sådan; musikken min er ikke noe debattinnlegg. Når det er sagt, så vit at musikken likevel kan ha en mening. Den meningen som ligger til grunn for skapelsen av denne musikken vil neppe være identisk til slik lytteren vil persipere den. Men slik skal det være. Folk må være fri til å danne sine egne assosiasjoner og inntrykk, for det er de jo uansett likevel. Imidlertid, til tross for menneskenes subjektivitet, er det mulig å overføre elementer av mental eller emosjonell art. Dette benytter jeg meg av når jeg lager musikk som skal utgis. Man skaper en effekt på lytteren, uansett hvor subtil den måtte være. Uforutsigbarhet er ett element jeg bevisst benytter meg av iblant. Reaksjonene på det uventede, at man aldri helt kan vite hva som skal skje i det neste øyeblikk. Dessuten handler det mye om audiell symbolisme. Symboler trenger ikke bare være visuelle. Menneskers basic kommunikasjon er via symboler. Det er den enkleste måten å overføre ett innhold på. Slik også i musikken. Gjentakelsens rituale har en effekt, den brytende overgangen en annen. Jeg er ikke garantert at alle vil ane det jeg hadde i sinne da det ble skapt, men visse arketyper vil nok dukke opp i mottakerens bevissthet også. Så ja B jeg prøver nok å påvirke. Kunst som ikke skaper virkning, er død. Men man trenger ikke på død å liv provosere, man kan også stimulere. Begge deler er påvirkning.

Når møtes intellektualisme og underholdning? Når underholdning er mentalt krevende. Samt når det mentalt krevende blir underholdende. I det første tilfelle dreier det seg om tung og utilgjengelig materie som presenteres i en underholdningkontekst. Det blir neppe underholdende for dem som ikke klarer å følge med, og det trenger heller ikke å være hverken vellykket informasjon eller underholdning. I det andre tilfelle kan det jo dreie seg om informasjon som presenteres på en ny og interessant måte, som gjør at tilskuerne ønsker å følge med. Men for at noe av dette skal fungere, må man klare å stimulere folk. Jeg vil gjerne at musikken min skal virke stimulerende, men den vil neppe egne seg til hverken underholdning eller intellektualisme. Det dreier seg jo ikke om noe bakgrunnsmusikk, eller noe som kan brukes i party sammenheng. Men det er heller ikke snakk om noe som krever høy hjerne aktivitet. Intellektualisme dreier seg om tomme og sterile tankeformer. Det som er dypt, trenger ikke være intellektuelt. Intellektualisme dreier seg om tingenes form, ikke dets innhold. Jeg liker å tro at musikken min har et innhold, og kan dermed ikke kalles "intellektuelt". Musikken min krever noe av tilhørerne, ja. Men den krever ikke doktorgraden i biokjemi. Den krever ett åpent men reflektert sinn...og ikke minst fantasi. Det ville være bra om den kunne inspirere lytterne...heller enn å informere eller underholde dem.

Jeg lager musikken for min egen del, det har jeg alltid gjort. Jeg har hold på med det i 10 år nå, og det er først i den senere tid at jeg har brydd meg med utgivelser. Det er jo selvsagt kjekt å kunne utgi musikken sin, for ikke snakke om at en slik utgivelse kan være ett bidrag som andre mennesker finner interessant, men the bottom line er at jeg gjør det for min egen del....for min egen terapis skyld. Når man hører på de forskjellige stykkene kan man nok skjelne mellom de ulike stemningene. Man må gjerne få visjoner av å høre på den...ikke meg imot. Selv opplever jeg den på en ny måte for hver gang jeg lytter til den. Som det så ofte er tilfelle med i eksperimentell musikk, er dette en veldig personlig plate.

All sann kunst har det til felles at man har klart å skape noe. Ikke alt som produseres blir skapt i ordets sanne forstand. Kreativitet, slik det uttrykkes i det latinske rot ordet "Creatio", har med skapelse å gjøre i ordets ytterste konsekvens: At man bringer noe nytt inn i tilværelsen "som ikke er av denne verden". Tradisjonell moderne musikk, kanskje med unntak av folkemusikk, er bare en reproduksjon av seg selv, de "suger på labben" så å si. Det blir derimot kunst om man har klart å bevisst manifestere det man har sanset i sin inspirasjon. For å gjøre det må man gi av seg selv. Det er dette jeg gjerne vil uttrykke gjennom musikken som medium. Jeg vil ikke nødvendigvis presentere en tilstands rapport på meg selv, men heller uttrykke det sublime via meg selv som instrument. Det er det jeg legger i musikk som "self-expression".

3. You say your music has been very much influenced by your travels. Geographically which places have been most influencial and intellectual, which have been the most stimulating?

Hmm...det er jo innlysende at reisene har påvirket musikken min. Alt vi opplever påvirker oss, og bidrar til den totale helheten som utgjør oss. Derfor vil alle steder jeg har vært telle med. Det være seg Jotunheimen, Litauen eller Kashmir. Det er ikke sånn at jeg leter opp et eller annet obskure sted for å sette meg inn i lokalmusikken deres. Klart man kommer over mange spennende impulser i grisgrendte strøk, og man plukker jo opp litt av hvert over alt. Men det blir feil å peke ut bestemte geografiske områder som hovedkilde til ens kunstneriske inspirasjon. Folkemusikk generelt bærer jo i seg utrolig mye bra materiale.

På den annen side, bli jo musikken min også preget av de instrumenter jeg benytter meg av. Jeg anvender faktisk en god del akustiske instrumenter, men det er heller ikke noe mål for meg å være minst mulig elektronisk. Jeg synes akustiske instrumenter går godt sammen med sampler og sequencer. På mine reiser har jeg samlet med meg en del interessante og eksotiske instrumenter som jeg benytter i musikken, spesielt Sentral-Asiatiske blåse & strenginstrumenter. Slike instrumenter kan være utrolig komplekse til tross for (eller nettopp på grunn av) at de kommer fra "primitive kulturer".

Ett godt eksempel er syngebollene fra Tibet, som er laget av 7 forskjellige metaller, som når man med en trestokk fører rundt kanten på den, produserer flere høyfrekvente (avhengig av bollens størrelse) syngende toner. Sjamaner og Buddhistiske munker anvender slike boller samt bjeller til å kurere mentale lidelser og metabolske ubalanser. Man har i antikkens kulturer samt i flere av dagens "primitive samfunn" vært klart over den metafysiske og helbredende kraft som lyd kan inneha om man bruker den riktig. Man har visst at frekvens og puls i kombinasjon har hatt en utrolig effekt på kropp, sinn og sjel. Samtidig har moderne forskning på både lyd og lys kommet disse tidløse erkjennelser nærmere, selv om vitenskapen like mye studerer slike virkninger i destruktiv som i konstruktiv sammenheng. Medisinsk og biokjemisk forskning har vist at pulserende frekvenser er blant de viktigste stoffskiftestabilisatorene. Akustisk laser, infralyd og ultralyd har vært brukt i militær sammenheng mot sivilbefolkning i krig. Man har også brukt det i terror, tortur, eksperimenter og til og med for å tvangsforflytte urbefolkning. Høyfrekvente lydbølger brukes også med stort hell i medisinsk kirurgi. I det hele tatt har menneskene funnet mange bruksområder, og til tross for dette betrakter allmennheten lyd for det meste som støy, kommunikasjon eller musikk. Det er dessuten ikke bare i sammenheng med krigføring og helbredelse at lydbølger kan anvendes, men også i religiøs sammenheng. i Frimureriet og esoterikken snakker man om "det tapte ord", som bygger på forestillingen om at når Gud skapte verden var det første som ble brukt lyd. Chanting og mantraer har en sentral rolle i de fleste religiøse og esoteriske ritualer. Dette understøttes med mer subtile vibrasjoner som bare instrumentene kan frembringe. Men poenget mitt er altså at lyd kan brukes i mange ulike sammenhenger som går utover musikkens grenser.

4. How do you make your music, do you have a complete sound picture in your head when you start? Do you begine with a melody? Does it begin with one sound and evolve from there?

Vel, dette er et vanskelig spørsmål. Hele prosessen er nødt til å begynne med inspirasjon. Jeg kan ikke bare sette meg ned og bestemme meg for å konstruere ett stykke. Det er aldri godt å si når den genuine inspirasjonen inntreffer, og skal det bli noe av det, må man bare sette til side det som i øyeblikket er gjøremålet, og begynne å komponere. Nøkkelen til det hele er stemninger. Det kan være en god ide jeg får. Det kan være ett storslagent landskap som åpenbarer seg for meg, steder som gir inntrykk. Det kan være en sterk emosjonell svingning. En interessant drøm. Det kan være så mangt.

Når man først befinner seg i den rette stemningen, for eksempel når jeg har brukt hele formiddagen på å nyte intro melodiene til TV2s diverse Australske og Sør-Amerikanske såpe-operaer, og er skikkelig betatt, da begynner den lange prosessen med å manifestere følelsen, tanken eller visjonen som ligger til grunn for komponeringen. Det blir en del eksperimentering og en del flikking. Men for å sitere Jodorowskys `"El Topo"; Too much perfection is a mistake....Jeg lar det ofte bli med det første forsøket, intuisjonen gjør det som regel best, så en del improvisasjoner forekommer.

Forøvrig vil jeg komme til å eksperimentere mer med en annen måte å komponere musikk på. De esoteriske vitenskapene opererer med avanserte kosmologiske systemer, hvor musikk blir betraktet som ett aspekt av den holistiske virkeligheten - ett kosmos som bygger på perfekt orden og system (trancendentalt som mundant). Man opererer med diagrammer som inndeler helheten i universelle prinsipper som er allmenngyldige og anvendbare på absolutt alle områder av livet. Det dreier seg om å kjenne naturlovene og gjenkjenne analogiene som deres ulike manifestasjons-områder har innbyrdes. Dette betyr at farger, kjemiske elementer, vokal-lyder, etc, kan inndeles i analogi til lydene på toneskalaen. Eksempelvis finner vi grunnstoffet Arsenikk på samme frekvens som fargen blå-fiolett, med vokallyden "Khei", og tonen E på første oktav. Alle disse ulike typer manifestasjoner har altså en svingning på 320 vibrasjoner per sekund.

Poenget er at hvis man overfører disse prinsippene til musikken, kan man til en viss grad programmere lytternes reaksjoner. Den gamle mester Pythagoras var blant de fremste til å avsløre musikkens sanne natur. Også for ham stod den i sammenheng med resten av tilværelsen, som gjør at alt kan overføres til matematikken og klaviaturets skala system. I dette perspektivet har alle impulser vi persiperer gjennom de fem sanser, alle typer vibrasjoner, sine bestemte egenskaper og sitt bestemte mønster som vi kan interferere med. Den enkleste måte å forstå dette på, er å si at det finnes regler for resonans og dissonans, samt alle spektre av disse ytterpunkter imellom, som man dermed kan benytte seg av helt bevisst. Det kan sammenlignes med "musikalsk magi", noe som for eksempel de tradisjonelle sjamanene er innforstått med. Dette dreier seg ikke bare om suggesjon, men om konkrete subtile innvirkninger på sjelelivet. Også kirken har hatt ett (noe forvirret) syn på dette, og oppfunnet dogmet om "diabola in musica", djevelens forbudte tone.

I religiøs musikk har slike prinsipper til en viss grad vært anvendt, skjønt ikke så mye her i vesten. Musikk professor Jocelyn Godwin utgav dog for noen år siden en nyinnspilling av middelalder alkymisten Michael Maiers `"Atlanta Fugiens". Dette er kor-musikk nøye fundamentert på alkymistiske prinsipper som tok sikte på å manifestere transmutasjonens kunst også gjennom musikk, og dermed også forhåpentligvis bidra til lytterens indre foredling. Armeneren Gurdjieff, som hentet mye av sin inspirasjon fra Mewlana-Ordenen, konstruerte også både musikk og dans etter de "svirrende dervisjene" sine prinsipper som forøvrig også tangerer Pythagorernes fantastiske lærdommer. Mulighetene er altså mange.

Ok, dette hørtes fryktelig avansert ut. Jeg påstår ikke at jeg baserer musikken min på så detaljerte og komplekse systemer. Men jeg utforsker altså nye virkemidler for å berike det kunstneriske resultatet, og har ingen skrupler som sådan. Jeg er fed up med dagens overflatiske slaver som ukritisk lar seg rive med enhver kommersiell bølge av vedtatt hippe elementer av klær, sjargong, livsstil og "musikk". Man ler av det som var populært i forrige syklus bare for selv å bli utledd av morgendagens generasjon. Fullstendig ureflekterte, lar man smak vike for hyping og samlebånds varene, selv om man også innbiller seg at man er "alternative", "opprørske", "retro" eller hva det måtte være....Dophoder, tensing eller techno babes, det kommer ut på ett. Det er illusjonene som dyrkes, det er Babylon om igjen. Massene har store problemer med å se utover den tiden og det stedet som preger dem. Ett lysglimt er imidlertid den renessanse som tidlig musikk og folkemusikk opplever i disse dager. Når jeg blir diktator her i landet skal jeg bytte ut Pythagoras formler i matematikken, som stadig plager vettet av alle skole elever, med obligatorisk innføring i hans teser om "musenes sfære" og dets like......Hvorfor ikke banke ekte kultur inn i folk? Men alvorlig talt, Pythagoras har betydd for musikk-forståelsen, det Jung har for psykologien, Shakespeare for litteraturen og Marx for økonomien.

5. As well as "the music by"....CD, you have been working on some rather different music with Bjørn Torske. Is it so different? Is it two different processes or different expressions of the same thing?

Ja, det er veldig ulikt. Etter mine førnevnte pretensiøse utbasuneringer, må jeg gjøre full retrett og vedgå at dance musikken er fullstendig kommersiell. Jeg syntes det var gøy, og dessuten når man ut til ett større publikum ved å lage populær musikk. Fordelen med dette er at flere kanskje kan bli observant på det andre jeg holder på med, selv om det gjerne må snø i helvete før det skjer.

En annen ting er at de fleste damer merkelig nok later til å manøvrere etter sosial status når det gjelder hvilke typer de interesserer seg for, og kursen står dermed høyere hvis musikere går på akkord med sine prinsipper. Jeg har nemlig innsett at alle de andre artistene som driver med kommersiell musikk kun er "into it for the babes" og ikke eier noen yrkesstolthet eller kunstnerisk selvfølelse. Det er det hemmelige selskapet "Foreningen for fremme av musikernes og klubbernes interesse" som står bak slike blader som "Filter", "Natt & Dag=, >Klubbland=, o.l. Kun på denne måten kan den grå eminense opprettholde den kunstige virkelighet som eksisterer rundt i rikets 1000 utesteder, som innbefatter nådeløs utnytting av uskyldige groupies. Heldigvis finnes det hederlige unntak, slike som >Dessa= som tar sårt trengte oppgjør med >den øvre eliten av Norges utelivsadel=, og som med sine oppbyggende og illuminerende artikler, bryter med mytene om at kvinner kun er opptatt av overflatiske verdier (jfr. Klubbland Nr.5 1998, s.23). Det er politisk ukorrekt å hevde dette, men det later dessverre til å ha gått inflasjon i Norske jenters integritet.

Anyway, mitt samarbeid med dance-musikere kan være ganske så fruktbart på andre områder også. Ettersom jeg har en annen bakgrunn og andre innfallsvinkler til musikken vi lager, kan dynamikken som oppstår oss imellom bidra til en nivåheving av utfallet og faktisk ganske så interessante låter. Selv om noe er kommersielt trenger det ikke nødvendigvis være dårlig. Jeg synes at mitt samarbeid med Bjørn var vellykket. Nå har jeg jo riktignok kun bidratt med ett enkelt kutt til platen hans, men vi samarbeider også med en kommende singel, >Indisco@, av >Torske/Mundal Explotion=. Så får vi se om det blir noe mer etter hvertY

Det må forøvrig også tilføyes at jeg ikke har noen kvaler med å lage kommersiell musikk samtidig som jeg driver med lyd-collager. Selv mange av de gamle klassiske komponister drev og lagde (datidens) dansemusikk på siden av sitt >seriøse=. Kanskje de også var blakke? Kanskje de syntes det var gøy? Eller kanskje Wiens damer ikke er ett hår bedre enn de Norske? Det spiller imidlertid ingen rolle. Man blir ikke dårligere kunstner av å samtidig være håndtverkerYsnarere tvert imot.

6. Your music invites us on a journey and I=ve also heard you refer to it as >sound-collage=. As you use an orignally visual expression to describe your music, is there an intended vision or destination in there, or is that for us to choose?

For all del, man bør da velge sine egne >skjebner=, skape sine egne visjoner, holde seg til sin egen sansing. Det er uansett en illusjon å tro at man kan være >objektive= og å >se noe fra andre sine vinklinger=. Jeg sier ikke at man ikke kan være empatisk, men selv ved innlevelse i andre menneskers verker, ideer, skjebner, etc, vil man være prisgitt ens egne subjektive evner til sansing, assosiasjoner og forståelse.

Det er mange som innbiller seg at den opplevelsen musikken gir dem finnes i selve den låten de lytter til. Dette er en utrolig ureflektert oppfattelse, slik jeg ser det. Akkurat som om en følelse, stemning eller assosiasjon befinner seg inne i CD platen man kjøper? Nei, saken er heller den at musikk ikke er ett fysisk fenomen men snarere ett psykisk. Pythagoras skjønte dette, og hevdet at det vi kaller musikk, dvs de impulser som emanerer fra CD spilleren eller den klimpringen som musikerne lirker fra seg - alt det er kun lyd. Men idet vi fordøyer impulsene i våre sinn, idet vi sanser lydbølgene som hamrer imot oss fra høyttalerne - der og da oppstår det vi kaller for musikk. Det er indre tolkninger. Musikk er opplevelsen av organisert lyd.

Fra dette innser vi at ettersom vi alle er forskjellige, og er fengslet i vår egen begrensede subjektive verden, må nødvendigvis lydene vi fordøyer sanses ulikt fra person til person, selv om det skulle være samme lydkilde vi blir utsatt for. Ett meget illustrerende eksempel på dette, som Gurdjieff så utmerket forklarer det, er at i utrente vestlige ører lyder ofte orientalsk musikk monoton, og man undrer seg over musikkens grovhet og fattigdom. Men det som i slike ører lyder som kun en tone, er for de lokale en hel melodi - en melodi som er inneholdt i en enkel tone. Slike melodier er ganske annerledes enn våre. Hvis en orientalsk musiker lager en feil i sin melodi, lyder det som kakofoni i deres ører, men en Europeer oppfatter det kun som rytmisk monotont. Alt dette henger sammen med at i vår skala - fra do til do - inndeles denne oktav i 7, hvorimot orienten har en annen og meget mer detaljert inndeling. Jo bedre ens gehør, jo større er antallet under-inndelinger. Den fineste inndeling vestlig musikk kan fare med er kvartoner, som vi iallefall kan oppnå på strenginstrumenter. I Østen går de lenger, der er også syvendelstoner alminnelig.

Så kan man spørre seg om det i det hele tatt er en sammenheng mellom musikerens visjon, og det resultat som lytteren fordøyer. Jo, musikere kan til en viss grad styre lytterens opplevelser. Igjen kan vi ty til Pythagoras. Han hevdet at ettersom lytterens natur avgjør musikk opplevelsen, så betyr det altså at folks personlighet er avgjørende for hvordan musikken vil virke inn, eller sagt på en annen måte; det avgjør HVA i musikken de blir påvirket av. Min egen musikk for eksempel, vil nok prelle av på mange av de enkleste sjelene, ikke fordi min musikk nødvendigvis er så fryktelig dyp, men heller fordi den er mer krevende, ettersom den bygger på helt andre strukturer og vaner enn f.ex. en disco hit (som inneholder få instrumenter, en enkel musikalsk oppbygging, og hyppige gjenkjennelige gjentakelser). Det er helt bevisst fra min side, og fra en country musikers side, når vi lager vår musikk. Vi vet begge at den resonans som oppstår i lytteren, avhenger av hvor vi ligger listen i komposisjonene våre. Derfor er det også at enkel musikk oppleves veldig likt av folk flest (fordi alle er istand til å sanse det meste av hva slik lyd har å tilby), mens en kvantitativ lenger låt som også er mer kvalitativ komplekst oppbygget, vil kunne oppleves ulikt, på ulike nivå, og kanskje til og med by på en ny opplevelse fra gang til gang.

Jeg er altså fullt klar over at jeg ikke komponerer for massene, og at det er ytterst få som vil like musikken min. Derfor er det best å lage musikken for min egen del, slik at iallfall noen blir fornøyde med den. Finnes det flere som får noe ut av det, er jo dette bare bra. Om de skulle sanse den tilnærmet likt slik jeg selv gjør det, er jo det også bare artig, men det er uansett underordnet. Når det gjelder dance låtene mine er de mye mindre utfordrende. Også der teller lytterens indre tilstand mye. Har vedkommende det kjekt når låten spilles, vil personen ha positive assosiasjoner til den, og i ettertid synes at >det er en bra låt=. Har han det jævlig når han hører den, blir dommen selvsagt motsatt. Det er derfor ikke ille for musikerens lommebok når folk hører låtene deres på byn, i fullt party mood, de er som regel i ecstase i en slik situasjon.

Konklusjonen må bli, at ingen musikk kan betraktes som objektivt >bra=eller >dårlig=, men at det snarere dreier seg om lytteren er på det samme nivå som den musikken han hører på. Enkle sjeler, holder seg til den monotone og begrensede musikken. De som krever mer stimuli, ender for eksempel opp med Famlende Forsøks= AArs Transmutatoria@ på platespilleren. Det er dette vi feilaktig referer til som=god smak=. Men alt dette babbelet kan egentlig komprimeres i sufisten Abu Sulaiman al-Davani sine berømte ord: AMusic and singing do not produce in the heart that which is not in it...@

7. You see many things as being superficial. AHey man now, listen to them trippy prayer bolls@ could also apper to be fairly superficial. Tibet, so what? It could be seen as being just a little cliché too. Why the ethnicicity?
Ja, ja, ja. Klart at det har gått inflasjon i Tibet og alt det der. Er det rart at man hyper slikt når man lever i en så kulturelt og åndelig bankerott tid som vår? Men du har helt rett, det er en stor klisjé. Håper du tror meg når jeg sier at jeg gremmer meg over det Tibet stempelet som jeg er blitt påført. Det var vel ikke så mystisk heller, jeg dro jo til okkuperte Tibet og kom hjem med sekken full av eksepsjonelle instrumenter og stjerner i øynene.

Men man trenger ikke å hoste opp originale svar for å forklare en sympati med >det etniske=. Andre kulturer beskriver en helt annen virkelighet enn vår, som minner mer om våre egne fordums tider. Problemet med vesten, inkludert vår samtids musikk, er at den har intet å tilby oss, med unntak av grunne fornøyelser, smålige nytelser og lovnaden om å kunne danse natten ut. Drikking, knulling, plukke med seg folk B komplett poengløse gjøremål. Vestlig musikk bar en gang i seg noe viktig, men til og med dagens klassiske musikk klarer ikke å tilby folk noe, siden den bare eksisterer innen sin egen sfære, det er på en måte en slags type avsluttet musikk. Folk lever ut fullkomne meningsløse liv, og det er ingenting å kunne se frem til. Sakte dreper man seg selv ved å innrømme ens nederlag ved å fornekte det å kunne utforske, stille spørsmål, etc. Man ønsker ett lettfattelig liv, den >enkle løsning=, man ønsker å få være i fred, for å fortsette med å gjøre det man holder på med, som koker ned til absolutt intet. Men vesten innser ikke at det finnes en hel kultur, som var tusener av år gamle, når vi løp rundt med skinnfeller rundt hoftene, og vi betrakter disse kulturer med forakt. Men de har alt å tilby og vi har intet tilbake annet enn hele sivilisasjonens stinkende lik. Så lenge folk er avstumpet med illusjoner, at de er en del av noe viktig, noe som har dødd ut for lenge siden, finnes det lite håp for dem.

Men det nok for lett å bli arrogant om dette. Men hvem kan kaste den første stenen på meg for å banne i kirken? Er ikke min holdning kun i tråd med tiden, denne tilværelse gjennomsyret av generaliseringer, forenklinger, innbilskhet, egoisme og arroganseY

ForrestenYskjønner ikke hvorfor jeg egentlig blir intervjuet av dere. Musikken min er vel knapt relevant for bladet, og mine holdninger neppe representativt for leserne. Sånn sett skjønner jeg ikke hvorfor jeg har gitt dette intervjuet heller. Kanskje det er fordi jeg til syvende og sist er en del av alt det jeg driver å kritiserer. Kan du kalle det overflatisk?

8. Whats next for Are Mundal?He,he... Jeg skal debutere som DJ, med det prominente navnet >DJ Jævlig=. Det blir bare kalkun musikk, stol på det!