Monday, December 03, 2012

Garden of Delight

Det er selvsagt mange band som burde vært skrevet om i lange baner her inne, og i den serien er vi i dag kommet til det første skikkelige gothbandet i Norge, Garden of Delight. I alle fall det første som fikk profilert seg på NRK TV og gitt ut plater.

Året er 1982 og gothband som Bauhaus, Alien Sex Fiend, Virgin Prunes og The Sisters of Mercy har lagt et godt grunnlag med sin musikk i Storbritannia i hovedsak, men med avleggere rundt om i Europa og Amerika. Norge var intet unntak. Gotherne var da som nå sterkt opptatt av en blanding av fasinasjon av trolldomshistorier, vampyrer og andre fantasy inspirerte elementer med ett dystert tilsnitt. En gother er gjerne kledd i svart og sminket androgynt, noe som er naturlig i og med at gothmusikken har sitt utspring som en subkultur til pønken.

Flere av medlemmene i Garden of Delight (heretter GoD) hadde sin bakgrunn i pønken. Mens Bjørn Pettersen (trommer i GoD) trakterte bassen i pønkbandet 1984 (ga ut en kassett og en 7” i 1980) og hadde en solo låt på samlekassetten «ZinkZamler» som B. I tillegg tok han hånd om bassen i Fun Kit (en låt på samle LPen «Fremtiden er nå»). Bitten Forsudd (gitar/vokal og senere også tuba i GoD) sang i en periode med PVC (bidro på en 7” og bandets debut LP). De fikk med seg Heidi Hansen (bass) Mai-BrittKristoffersen (vokal) og Atle Solberg (tangenter/perkusjon) og startet GoD en mørk vårdag i 1982. (Her strides de lærde om når de ble startet, men alle har 1982). Bandnavnet hentet de uomtvistelig fra et av Hieronymus Bosch mest kjente malerier.

Låtene er oftest basert på en rytmekonstruksjon som det så legges lyd opp til med ditto vokal. Gjerne med en sound som henfaller tankene til mellomkrigstidens skrekkfilmer. De hørtes ut som GoD og hadde nok lånt fra både Batcave bølgen, Bauhaus og Bela Lugosi uten å være noen av delene. Kombinert med dette sminket og kledde de seg på en svært teatralsk måte som nok hadde hovedrøtter i pønken, men like mye ble nok hentet fra cabaret miljøene i Berlin. Ett originalt innslag kan man trygt si.

I året som fulgte øvde de, naturligvis og konsertdebuterte etter bare noen øvinger sensommeren 1982 på Blitz. Sakte men sikkert fant de sitt sound, og utseende, i god tid før neste konsert, som var i Fredrikstad 4. desember samme år. De fikk for alvor sitt gjennombrudd i Oslo med sin konsert på Venstres hus lille juleaften 1982. Bratt modningskurve på dette bandet. Etter den var de på «alles lepper» som det så fint heter.

I følge Wikipedia var gothens høydepunkt i Norge ”…muligens andre halvdel av nittitallet.” Symptomatisk nok er ikke GoD nevnt, noe som kan tyde på at de var før sin tid og muligens ikke har hatt noen direkte betydning for det som skjedde i miljøet på 90-tallet. Like fullt er det umulig å skrive om goth i Norge uten å tillegge GoD en betydelig ære for å ha startet bevegelsen i Norge.

I løpet av 1983 gjorde de noen få konserter utenbys, i Trondheim og Bergen, men aller helst i Oslo. I februar 1983 var de i studio og spilte inn en demo som lenge gikk for å være en av de mest spennende på bootleg markedet i Norge. Demoen ligger nå fritt for alle på bandets Facebook. Fra denne havnet «Glory» først som bandets bidrag på samle LPen «Framtiden er nå» og senere ble låten i april 1984 remixet og funnet verdig en plassering på B-siden på deres debut singel «Blessed Minutes». Samme året havnet «Glory» på den Italienske samlekassetten «Norsk».

Singelen fikk mye oppmerksomhet og de fikk vist videoen til «Glory» på kvinnedagen på NRK TV i 1984. Med en statskanal og ett utseende «ingen hadde sett maken til» åpnet det seg en helt ny verden for bandet. De ble intervjuet i alt fra lokalaviser og fanziner til Det nye og NRK. Spilte konserter i stadig flere byer i Norge og gikk i East End Studio i Oslo i oktober 1984 og spilte inn oppfølgeren «22 Faces». En plate som viste ett mye mer stilsikkert band som også turte å eksperimentere mer i lydbildet. Det kalde guffset på førsteplaten var nå tonet ned og varmere toner inkludert. Grønn vinyl og fargerikt cover hjalp på å få bandet til å fremstå som mer publikumsvennlig.

Til tross for det ble ingen av de to singlene noen listetravere, utenom på alternativlistene i fanziner og delvis i Nye takter. Konsertene var OK besøkt men ikke noen stadiontendenser i sikte. Samtidig begynte Pettersen å traktere bassen i Circus modern. Det førte ikke til noe mer tid og rom for GoD konserter utover nyåret 1985. I det hele gikk luften ut av bandet sakte men sikkert av flere grunner og prosjektet GoD ble lagt på is i løpet av året. Til tross for det så kom «22 Faces» med på Forente artister (Norges svar på Live Aid) sitt album «Sammenfor livet» og samme låt i en Dog Mix kom på musikkmagasinet Nye takter sitt kassettalbum «Norge 1985» som skulle vise hva som rørte seg i den ypperste eliten av norsk rock det året. De fikk også låten med på promo kassetten «Radio NonStop»

Året etter startet Forsudd, Kristoffersen og Pettersen (nå på bass) opp igjen bandet som en trio med en rekke løselig involverte musikere. Musikalsk var de nå mye mer pop preget og mye av det dystre kjennetegnet (både musikalsk og visuelt) fra første runde var nå erstattet med nye toner og ett mer avdempet visuelt uttrykk. Det var for drøyt for mange av de gamle bandfølgerne og akkurat hva nye lette etter. Summa sumarium var at de hadde omtrent like stort publikumsnedslag som før. I 1986 kom endelig Oddvar Eniarson sin prisbelønte film «X» på kino. Her medvirket GoD i ett arkivopptak med sin første besetning. En film som senere ble utgitt på DVD.

Med seg på laget hadde de nå folk som Tore Elgarøy, Bjørn Kulseth, Terje Rypdal m.fl. På første låt på side B «Big Wheels In Emotion» (som også er tittelen på albumet) hadde de med seg både Hansen og Solberg fra første oppsettet. Før albumet var gitt ut, men etter at det var innspilt fikk trioen med seg Anne-Grete Lunner (kor/tangenter) Johnny Styve (trommer, ex PVC mm) og JoLangeland (gitar, senere i Ym:stammen mm). Som det spilte de inn en delvis animert video til låten «Monster Love» med Christoffer Nielsen som regissør og animatør. Videoen ble vist på NRK TV og bandet ble intervjuet i den anledning.

Albumet fikk blandet kritikk, publikum utenom følgerne unnlot å kjøpe det og bandet gikk nå mot en endelig avslutting i løpet av 1987. Etter dette startet Forsudd, Kristoffersen og Lunner, noen år senere Einmal Kommt Die Liebe. Her rendyrket de cabaretstilen som hadde kommet mer til overflaten på GoD sitt album, men ikke i den grad som her, men det er en annen historie. Flere av medlemmene har gjort seg bemerket som studiomusikere og som både medlemmer og assosierte medlemmer i en rekke konstellasjoner og band. For mange til å nevnes her så de blir kort oppsummert som ingen glemt, ingen nevnt. Helt til slutt må det nevnes at låten «Twinkle & Fall» fra albumet deres havnet på samlekassetten «Russen 89» og med det ble det stilt fra bandet, før de åpnet en Facebook side hvor de har lagt ut en rekke bilder, deres 1983 demo og noen konsertopptak. Absolutt verdt ett besøk.

Diskografi;
1) “Glory“ på samleren Framtia er nå (Nå LPNÅ 001) lp m/innercover 1983
2) Blessed Minuttes/Glory (Moonlight Productions GOD ONE) 7” ps 1984
3) 22 Faces/Lilies On A G-string (Moonlight Productions GOD 2) 7” grønn vinyl ps 1984
4) “Glory” på samleren Norsk (MegaMago Music) mc Italia 1984
5) ”22 Faces” på Radio NonStop (NonStop´s MELODIRADIO 1) MC promo only 1985
6) ”22 Faces” på Forente artister - Sammen for livet (Forente artister ALP 1) lp m/innercover 1985 Også test pressing. ( ) mc 1985
7) ”22 Faces (Dog Mix)” på samleren Norge 1985 (Nye takter KASSETT NO 1) mc 1985
8) Big Wheels In Emotion (Pale Productions PLP-001) lp 1987
9) ”Twinkle And Fall” på Russen 89 (Rødrussens hovedstyre 89 BYC 01) mc 1989
10) X (S film N-7437) DVD spillefilm 2011

Thursday, October 06, 2011

The Cut - fra fire kutt til Treholtsaken

30 år etter at The Cut startet er de ennå et kultband som alt for få har oppdaget. Andre derimot dyrker bandet som om det var falt fra himmelen som en gudegave. Her kommer kortversjonen om bandets alt for korte eksistens og selvsagt deres meget samlervennlige diskografi.

Før The Cut ble startet i Oslo i 1980 bodde vokalist og initiativtaker, Volker Zibell ennå i sitt fødeland Vest-Tyskland. Der ble han i 1969 med i det vesttyske kultbandet Steeple Chase Blues Band, som rakk å gjøre en TV opptreden i 1970 på vesttysk TV. (I bandet var også bl.a. Wolfgang Müller, som senere startet Die Tödliche Doris mm). Samme året var de i studio uten at det ble noe utgivelse av det, men låten «Chicken Maladie» kom på en samle-CD i 1996 som het ”The Private Tapes Vol.1” (Manikin Records). I dette bandet var også Manuel Göttsching som er Ash Ra Temple. Det er i ettertid blitt hevdet flere plasser at Zibell var med i Ash Ra Temple, men det stemmer altså ikke, men han spilte i lag med Göttsching som forklart her og det må ha vært opphavet til at myten om at Zibell har spilt i Ash Ra Temple. At Steeple Chase Blues Band var en forløper til Ash Ra Temple kan nok også ha innvirket på denne myten. For å gjøre koblingen mot Ash Ra Temple komplett så hører det med til historien at albumet «The Private Tapes Vol. 1» kom ut som et Manuel Göttsching/Ash Ra Tempel album.

Etter at Zibell kom til Norge spilte han først i Berlin band i lag med bl.a. Andrej Nebb. Når det bandet ble oppløst fikk de med seg Kikkan Fossum og Ola Snortheim og startet Pull Out. Som forgjengeren varte dette bandet +/- ett år. På samme tid hadde Torgrim Eggen, Atle Gundersen (senere Atle Pakush Gundersen) og Arne Lund m.fl. startet det mer prog orienterte bandet Yggdrasil. Ett band som varte knapt ett år før de nevnte tre fikk med seg Bjørn Andor Drage (som senere ble bl.a. domorganist i Bodø) og startet det Velvet Underground inspirerte bandet V.U., som varte bare noen måneder i 1979. Ingen av disse bandene fikk gitt ut noe, til tross for at det eksisterer opptak, i alle fall av noen av bandene.

Etter oppløsningen av Pull Out ville Zibell gjerne få realisert noen av de låtene han hadde laget til bl.a. Pull Out, men som ikke passet inn i det bandets repertoar. Så som soloartist med noen synther og vokal lager han en demo som han gir til The Young Lords sin manager Tom Skjeklesæther. Zibell traff han i forbindelse med at han tegnet coveret til Young Lords sin LP, for øvrig har Zibell laget cover til andre band og tegnet for tegneseriebladet Fantomet. Nok om det. Skjeklesæther hadde da startet eget plateselskap, New Noise, og likte det han hørte.

Skjeklesæther vil at Zibell skal spille dette inn i studio. Så tenkt, så gjort. Zibell (vokal/rytmeboks programmering/tangenter/lyder) får med seg Don Buchanan (gitar) og Atle Gundersen (gitar). Sistnevnte anbefalte sin gamle med musiker Torgrim Eggen (bass) og til sammen gikk de i studio i mai 1980 med det for øyet å spille inn Zibell sine låter. Som produsent hadde de Claes Neeb, som produserte i lag med «bandet». På dette tidspunktet var de ennå ikke blitt noe band, bare fire musikere som skulle spille inn noen låter av Zibell. Det hadde forandret seg da innspilningene kom ut i september 1980 som 12” EPen ”Four Cuts - Fresh And Bleeding”. De ble formelt et band tidlig på sommeren 1980 og de ble deretter utvidet med Arne Lund (trommer) og Anders Sevaldson (tangenter/saksofon) i juni 1980.

Zibell gikk raskt ut i pressen og holdt fanen høy og ryggen rak. Her skulle det lages ny norsk musikk med internasjonale perspektiver over. I jante-Norge gjør man som kjent ikke slikt ustraffet og bandet ble da også møtt med en god del skepsis. Det jo som kjent ikke bare å komme her å tro at man er noe, langt verre hvis man vet at man har gjort noe man kan være stolt av. Debut EPen er da også en kulturkollisjon i form av låter som er i krysningspunktet mellom Bowie og Roxy Music på den ene siden og XTC og Cabaret Voltaire på den andre siden. The Cut hadde bestått eksamen med en plate som skapte nye bølger i musikk Norge. Nå er det vel ikke slik at verken musikk Norge gikk av hengslene eller at så mange oppdaget denne perlen av en plate, men de som oppdaget den ble med ett litt rikere.
Noen lot seg imponere og Kai Jarre som var venn av bandet startet sitt management før første plate var ute på markedet. Eller som Zibell beskriver det «Manageren var en kompis som (uten å ha hatt tidligere kunnskap om denslags) kastet seg inn i manageroppgaven med stor iver.». Første jobb var å få bandet opp på en scene og konsertdebutere. Begynnerflaks eller stort talent for jobben skal være usagt, men The Cut debuterte som oppvarming for storhetene Kjøtt og The Aller VærsteABC teatret i Oslo 6. september 1980. En konsert som nok fikk flere til oppdage bandet, men det store gjennombruddet lot vente på seg. Nye takter lot seg imidlertid imponere, men ett positivt presseoppslag lager sjelden store bølger som kjent.

Utover høsten spilte de flere konserter i Oslo på Club 7 og på Chateau Neuf, før de i november og desember 1980 gjør sine første utenbys konserter i Lillestrøm, Porsgrunn og Stavanger. I denne perioden sluttet Sevaldson for å starte Det Gyldne Triangel og senere havnet han i Andrej Nebb sitt band De press, samt i band som Fun kit, Lucifer Was og backingbandet til Beranek. Men før han sluttet i bandet var han med på debutkonserten og i løpet av høsten var han med på å spille inn bidragene til samle LPen «The Big Voice From New Noise» som kom ut tidlig i 1981.

Utpå nyåret 1981 var bandet mer enn klar for større oppgaver, gjorde konserter lengre og lengre fra hjembyen Oslo. Kikkan Fossum (tangenter), som tidligere hadde spilt i Pull Out i lag med Zibell, ble med The Cut i februar 1981. På denne tiden hadde The Cut blitt talk off the town og tanken på å gjøre en LP var en selvfølge. Dermed måtte man finne en produsent. Å skape det soundet The Cut ville ha var ikke bare enkelt i Norge tidlig på 80-tallet, så det var naturlig å se over kjølen mot England. Bill Nelson ble spurt og vraket da han ble for dyr. John Leckie var egentlig for dyr men et spleiselag med De press førte til at Leckie kom til Oslo for å produsere både The Cut og De press sine debutalbum. Leckie hadde på dette tidspunktet allerede produsert plater for Public Image LTD, Magazine og XTC. Senere har han produsert alt fra Muse og Suede til Radiohead og New Order.

I pønkens ånd med D.I.Y. (gjør det sjøl) så startet The Cut eget selskap, Sensible Sound, for å få gitt ut albumet. Samtidig fikk de en distribusjonsavtale med Arne Bendiksen AS. Bandet var i april og mai 1981 i Arne Bendiksens studio i Oslo og spilte inn det som skulle bli «Shadow Talks». Albumet viste et band som så absolutt var på høyde med internasjonale band innen sekkebetegnelsen new wave. Arrangementene var stramme men ga god rom for nærmere utforskning av de musikalske universene som ble framført. Platen gir også rom for de andre enn Zibell til å komme med sine låter, noe som gir albumet enn spennvidde som kler platen og som er med på å gjøre den spillbar selv nå snart 30 år senere.

Innspillingen av albumet ble så dyrt at gruppen måtte slite lenge med å innfri de lånene de hadde tatt opp for å realisere den. Erfaringene kom i alle fall bassist Eggen til gode mange år senere når han skrev romanen ”Gjeld” (1992). Andrej Nebb er kreditert for ”TV appearence” på innercoveret på den tyske utgaven. Grunnen til det er at han har litt vokal på låten «Television». Zibell forklarer; «Omtrent på samme tid da vi spilte inn vår første LP (med John Leckie som produsent), hadde De Press en live TV-opptreden på NRK. Et sted under konserten ropte Andrej Nebb «I got a TV, you got a TV!» Det er egentlig et sitat av Iggy Pop fra «TV-eye»-skiva hans, der han sier: «I got a TV, you got a TV! Big fucking deal!» Vi bare teipa Andrej Nebbs utrop og mikset det inn som en loop i slutten på låta «Television».”. I forkant av at LPen kom ut, fikk de gitt ut singelen «I Wish It Was Simple» med «Success» på B-siden. Begge låtene var fra albumet og singelen solgte deretter. I ettertidens brutale virkelighetsoppfatning kan denne virke som en noe unødvendig utgivelse.

Kort tid etter at de hadde spilt inn albumet og før det var gitt ut var de i studio igjen og spilte inn singelen «In dieser stadt» med B-siden «Ships». Selv om albumet solgte et sted mellom fire og seks tusen eksemplarer, er de nok mest kjent for singelen «In dieser stadt» som er en coverlåt av en innspilling Hildegrad Knef gjorde på 1960-tallet engang. Låten framførte de på NRK TV høsten 1981 og singelen solgte raskt nesten 3000 eksemplarer. Litt merkelig at den skulle slå slik an da den er sunget på tysk, i motsetning til (nesten) alle de andre låtene til The Cut som er på engelsk. Låten var en låt som Zibell husket med glede fra sin ungdoms tid og hadde lyst til å gjøre en versjon av. Til singelen laget Martin Nygaard, en fan av bandet, en video som nå ligger på YouTube. Rett etter denne innspillingen sluttet Fossum for å bli med i Plann som Andrej Nebb hadde vært med å starte. Senere ble han med i The Last Garbo og jobbet ofte som studiomusiker på andres produksjoner. Fossum døde i 1996.

På høsten 1981 spilte de to konserter i Sverige, i hhv Stockholm og Göteborg. De gjorde også en konsert på Island i denne perioden. Eggen minnes disse konsertene slik; «Jeg husker Göteborg-konsertene som best, men tror vi i hvert fall hadde én veldig god gig i Stockholm. Vi var på Island senhøsten 1981. Det var galskap og fullt halloi på konsertene.». De prøvde samtidig å få gitt ut albumet i Zibells hjemland Vest-Tyskland, men der ville ikke noen gi det ut da det manglet en potensiell hit-singel. Det fikk de med «In dieser stadt» og våren 1982 kom albumet ut i Vest-Tyskland. Samtidig kom «In dieser stadt» som singel, med «The Crowd» på B-siden. Denne pressingen ble solgt i Vest-Tyskland, hvor den også fikk noen radiospillinger, og i Be-Ne-Lux landene. Likeledes ble album og singel utgitt i Finland, men da i finsk pressing, mens Danmark og Sverige fikk nøye seg med de norske utgavene.

Hele tiden gjorde de nye turneer og spillinger, som bidro til at bandet ble mer kjent utover i landet. På nyåret 1982 fikk de platekontrakt med Sonet som naturlig nok hadde lagt merke til at bandet hadde fått ut debut albumet i Vest-Tyskland og hadde pene salgstall på både album og singel fronten. Det «feiret» de med å gå i Viking studio i påsken 1982 hvor de spilte inn en versjon av låten «Dance on Glass» med kun vokal, trommer og synth. I tillegg koret Berit Johnsen på denne singel versjonen. Låten er også å finne på deres neste album men da i ny innspilling. Martin Nygaard som hadde laget video til «In dieser stadt» laget også video til denne singelen som nå ligger ute på YouTube. I løpet av våren 1982 sluttet Buchanan for å konsentrere seg om å bygge opp Norsk Rocke Forbund (senere Norsk Rock Forbund) og var med i studioprosjektet Spastisk ekstase på deres 12”. På denne tiden overtok også Buchanan som manager for The Cut.

I tidsrommet juli til august 1982 var The Cut tilbake i Arne Bendiksens studio og spilte inn sitt andre album. Musikalsk brøt dette klart med hva som tidligere hadde vært bandets sound. Her var det mer dansevennlig og synth basert musikk mer opp mot Visage og tidlig Human League, som også var det som boblet i England på dette tidspunktet. Bandet var med å introdusere en ny musikalsk plattform for et norsk publikum og ikke minst pressekorps som på ingen måte var klar for dette. «Silent Movies» fikk utrolig har medfart hos kritikerne, noe ettertiden har vist var feil. Albumet er en klassiker innen synthpop kretser i dag og selges lettere til samlere i Europa enn i de hjemlige platesamlerkretser.

Albumet var produsert av svensken Göran Andersson og The Katzenjammer Kids. «Kidsa» var Zibell og Eggen og de gjorde også produsentjobber for andre under dette navnet, bl.a. produserte de begge utgivelsene til ex The Cut medlemmet Sevaldsons neste band prosjekt, Det Gylne Triangel. På «Silent Movies» hadde Zibell en finger med i spillet på alle låtene på komponist siden, enten alene eller som en del av bandet. På dette albumet var Jorun K. Hafstad og Berit Lohne hyret inn som korister, og Buchanan spilte gitar på låten «And They Move»

I løpet av 1982 spilte de sin første konsert i Danmark, samt at de spilte i Sverige og en rekke steder rundt om i Norge, helt opp til Tromsø kom de seg. En av konsertene var på Venstres hus i Oslo og ble filmet. E et kort utdrag fra den konserten finnes nå på YouTube. Høsten 1982 kom Ivar «ICE» Eidem (tangenter) inn i bandet. Dette oppsettet turnerte og spilte en rekke konserter for å promotere albumet. Til tross for det solgte det dårlig og publikumsinteressen i Norge var ikke så stor at det lå an til den helt store suksessen. Musikken var blitt mer synth orientert og førte til at gitarist Gundersen suttet i desember 82 for å starte på en solokarriere i tillegg til å involvere seg i band som The Jazz Police og Morten Jørgensen og spekkhuggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som randt fra ripa, samt å arbeide som musikklærer. Gundersen ble raskt erstattet av Rune Annaniassen (gitar) i januar 83. Måneden etter går de i Ny York studio i Oslo og spiller inn «I Collect Hands» til samle LPen «Fremtiden er nå». Disse fortsatte å spille konserter, men konsertaktiviteten hadde fått en nedadgående kurve nå. Samtidig fikk ikke Sonet lisensiert albumet til Europa.

I november 83 slutter Lund i bandet, for å flytte til Tromsø hvor han bl.a. har spilt i Karlsøy prestegaard og Svada. Han ble ikke erstattet, noe som førte til at rytmeboksen ble hentet fram igjen og symbolsk nok var de tilbake til instrumentparken som de hadde på sin debut EP. Som dette innledet de et samarbeid med kunstnerkollektivet KOKS, for å spille inn sin siste plate, som i likhet med deres første skulle bli en 12” EP. I motsetning til resten av deres produksjon ble denne deres eneste norsk språklige plate. Platen «The Buisness Class Dance S.P.Y.» er et konsept som også inkluderte en avis (dvs. den kom i to deler) og en video som ble vist på NRK TV 22. mars 1984. I følge vedleggsarket til platen er dette til sammen et media-dikt som er inspirert av SAS påvirkningskampanje og Treholtsaken. På platen er det skuespiller Lasse Lindtner som leser/synger teksten på låten «Til kvinnen som har alt». Platen er produsert av The Katzenjammer Kids i studioet til Claes Neeb som produserte deres første utgivelse.

I løpet av våren 1984 spilte de også inn låten «Halls of Silence» til en NRK-video. Men den har aldri blitt gitt ut. Etter dette var det slutt og alle fortsatte musikalske karrierer i forskjellige band. I ettertidens tankefullhet oppsummerer Zibell bandets karriere slik «The Cut eksisterte fra 1980-84, og i denne perioden var det mange utskiftninger av musikere, så det ble aldri noe musikalsk kontinuitet etter min mening, noe som kanskje er bra. Det ble heller ikke noe kontinuerlig jevn utvikling av «karrieren», hovedsaklig av samme grunn.». Kanskje var det ett hell at utskiftningene kom og skapte nye impulser, kanskje ikke, det blir uansett en teori vi nok aldri kommer til å få ett svar på.

I 2012 begynte The Cut sin katalog å komme ut i digital from. Først kom «Shadow Talks Extended PP-version» (Pakusch Records/Phonofile) i april 2012 med bonuslåtene; «I Wish it was Simple (Single version)» og «Sucks». I august 2012 kom EPen «The New Noise Session 1980-81», som inneholdt de to bidragene på «The Big Voice from New Noise» + en hittil uutgitt låt som het «Wheels In Motion». Senere på høsten 2012 kom «Business Class Dance S.P.Y.» ut. I januar 2013 kom «Silent Movies Live 1982», som var en live versjon av «Silent Movies», da Universal Music ikke ga tillatelse til en digital reutgivelse. I februar 2013 kommer så siste digitale reutgivelse i form av «Four Cuts-Fresh Bleeding». Sistnevnte vil inneholde to bonuslåter; «I'm sitting in a hole» som er en uutgitt studio låt og en uutgitt live versjon av EPens siste låt «Modern Age».

Eggen og Zibell fortsatte sitt musikalske samarbeid i bandet Wolk und Waffen (1985-87). Etter dette sluttet Eggen som musiker for å konsentrere seg om sin forfatterkarrière med innslag av journalistiske oppdrag. Zibell startet The Hitchcocks som fikk gitt ut en 7”, «Punchdrunk», i 1989. Zibell har siden vært med i Femi gange, hatt gjesteopptreden i Lost Luggage og gjort en solo låt til hyllest platen «Peek-a-böö» for utestedet Last Train i Oslo. Han har likevel kanskje mest markert seg som musiker i Frank Znort Quartet som har ute album og har vært fast band på utestedet Blå i Oslo, så lenge noen kan huske. I tillegg spiller han i Cuban Connection. Annaniassen og Eidem spilte senere i lag i Kid Death & The Nightshades, Merchants Of Venus og Matchstick Sun. Sistnevnte band fikk Spellemannprisen i 1989 som årets nykommer for debutalbumet «Flowerground». Annaniassen spilte også i Clockwork Orange, Sister Rain og Popcorn Explosion før han døde i 1996. Eidem ga senere ut ett soloalbum og fikk Spellemannsprisen for dette i 1996 som beste mannlige vokalist. Han har også vært med i bandet Norske gutter.

Diskografien
1) Four Cuts-Fresh Bleeding (New Noise NNEP 1) 12” ps EP september 80 i 1000 eksemplarer. Finnes også som test pressing med Polygram test press label. I februar kommer reutgivelsen som vil inneholde to bonuslåter; «I'm sitting in a hole» som er en uutgitt studio låt og en uutgitt live versjon av EPens siste låt «Modern Age». (Pakusch Records/Phonofile) DL februar 2013
2) I wish it was Simple/Success (Sensible Sound SENS 1) 7” ps 81
3) Shadow Talks (Sensible Sound SENS LP 1) LP 81 (SENS MC 1) MC 81. Inn på VG listen 16/7-81, hvor den var i 3 uker med en 35 plass som beste plassering. Senere gjenutgitt av Sonet (KSCD 6) som CD 89 med «In dieser stadt» som bonus låt. Senere reutgitt som; Shadow Talks Extended PP-version (Pakusch Records/Phonofile) DL april 2012 med bonuslåtene; «I Wish it was Simple (Single version)» og «Sucks»
4) «Couldn`t Care Less» og «Waiting» på samleren The Big Voice from New Noise (New Noise NEWLP 2) LP m/innercover 81
5) In dieser stadt/Ships (Sensible Sound SENS S2) 7” ps 81. Finnes også som white label test pressing. (Polarvox RPS 146) 7” ps 82 Finland. Det finske coveret er ulikt både norsk og tysk utgave.
6) «In dieser stadt» på samleren Blodige strenger (Puls LP 2) LP 81
7) In dieser stadt/The Crowd (Ultraphone 6.13 381) 7” ps 82 Vest-Tyskland.
8) Shadow Talk (Ultraphone 6.25064 AP) LP med innercover 82 Vest-Tyskland. På denne var «Success» fra den norske utgaven byttet ut med «In dieser stadt». Låten «(All You Need Is) Television» var på den tyske utgaven blitt til «Television». Det var også nytt bandfoto på baksiden av coveret på denne i forhold til den norske utgaven. Denne utgaven ble også utgitt i Finland (Polarvox LJLP 1015) LP 82, og hadde de samme låtene som den tyske utgaven, men med opplysninger om management etc baksiden av coveret, noe den tyske utgaven ikke hadde. De fleste av den finske utgaven har med klistremerke om at albumet inkl hit låten «In dieser stadt». Gjennutgitt som «Shadow Talks Extended PP-version» (Pakusch Records/Phonofile) DL i april 2012 med bonuslåtene; «I Wish it was Simple (Single version)» og «Sucks».
9) Dance on Glass/And They Move (Sonet T9600) 7” ps 82. Finnes også som test pressing.
10) Silent Movies (Sonet SLP 1474) LP 82 (SKA 1474) MC 82 Inn på VG listen 14/10-82, hvor den var i 3 uker med en 30 plass som beste plassering. LPen finnes også som test pressing.
11) «And They Move» på samleren Sure Shots From Sonet (Sonet SSS 2) MC 82 promo only
12) «I Collect Hands» på samleren Framtia er nå (Nå LPNÅ 001) LP m/innercover 83
13) «In dieser stadt» på samleren Norsk (MegaMago Music) MC 83 Italia. Bandnavnet feilstavet til The Cult (!).
14) The Buisness Class Dance Spy//Til kvinnen som har alt/Euroclass Mix (Koks SPY) 12” ps med innercover + vedleggsark + to forskjellige hefter, 84. Gjennutgitt høsten 2012; (Pakusch Records/Phonofile) DL 2012. 
15) «From Day to Day» på samleren The New Wave Complex - Volume 15 (New Wave Complex NMC 15) CD-R Vest-Tyskland. Utgitt mot slutten av 1980-tallet engang. Her er The Cut oppført som ett svensk band (!!) på coveret.
16) «In dieser stadt» på samleren Mannen som elsket Yngve (Oh No! Records Romertallfem) 2xCD 2008
17) «Dance On Glass» (7" Version)» på samleren Maskindans (Hommage Records HRCD001) 2xCD i eske med hefte. To opplag av 1000 eksemplarer hver, der skrivefeil i heftet på første utgaven er rettet opp på det andre opplaget.
18) «The New Noise Session 1980-81» (Pakusch Records/Phonofile) DL august 2012
19) «Silent Movies Live 1982» (Pakusch Records/Phonofile) DL januar 2013

Av Tore Stemland (sto første gang på trykk fordelt over to nummer av platesamler fanzinen Goldies i 2010)

Linker på The Cut som kan være av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10 #11

Kilder; Først og fremst Torgrim Eggen og Volker Zibell (mange takk til begge to) og The Cut sine plateutgivelser, deretter i tilfeldig rekkefølge; Terje Engen (mange takk), www.torgrimeggen.no, www.myspace.com/theoildance, Willy B. – Norge i Rock Beat & Blues (bok, 1984), Eggum, Ose, Steen - Norsk pop- og rockleksikon (bok, 2005), www.discogs.com, Trygve Mathiesen – Tre grep og sannheten (bok, 2007), Arne Forsgren (red.) – Kunnskapsforlagets rock leksikon (bok, 1992), no.wikipedia.org, www.rockipedia.no, www.cappelendamm.no, www.snl.no, folk.uio.no/eivindl/APG.htm, www.forfatterbloggen.no, www.youtube.com, nabo.nb.no, www.discogs.com, www.bokklubben.no, www.groove.no, www.cubanconnection.no, Tor Gilde - Den store Norske hit boka (bok, 1994), www.ashra.com, kosmische.fortunecity.com/goettsching.html og www.hommage.no.

Monday, May 22, 2006

Psykisk tortur

I annledning at Psykisk tortur dukket opp på årets Nødutgang festival sommeren 2006 så måtte det skrives noen ord om dette prosjektet.


Fra oppvarmingen for Ym stammen på Sinus, dengang i Sjøgt. NXP foran og Lars delvis skjult bak. (Fotograf; ukjent.)
De startet opp som en duo av Lars Nicolaysen (metall perkusjon/sang/tapes/lyd effekter/sement blander/elektrisk drill) og Tore "NXP" Nilsen (senere Stemland)(metall perkusjon/sang/lyd effekter/elektrisk drill). De debuterte 27/10-84 på Gimle i Bodø på en maraton konsert. Fra denne finnes det utdrag på alle utgivelsene med PSYKISK TORTUR.

Etter denne konserten ble de utvidet med Hild "DSD" Strandbakk (metall perkusjon). Dette oppsettet spilte oppvarming for YM STAMMEN 3/4-85 på Sinus. Sistnevnte konsert er i sin helhet med på 1). Strandbakk var også med på avskjedskonserten under karnevalet i Rensåsen i Bodø sommeren 85. I mellomtiden hadde de en konsert på Låven som duo av Nicolaysen og Nilsen. Både Nilsen og Strandbakk var samtidig med i Asod dvi. Nicolaysen hadde da som nå flere prosjekter. Flere av disse er dokumentert på 5).

JURYEN brukte opptak av debutkonserten til å remixe og legge på nye lydeffekter. Denne komposisjonen ble brukt på 4). Samarbeidet mellom PSYKISK TORTUR og JURYEN ble også til bandet SCREAM YOUR DANCE. PSYKISK TORTUR var også gjesteartister for NERVØSE LIDELSER på en innspilling.

Trioen samlet på Sinus (Foto; Nina Sjøholt)

I løpet av vinteren/våren 2006 ble duoen utvidet igjen. Nå med Ronny Wærnes. Med dette inntoget vil det bli slutt med tapes. All musikk vil bli avspilt live da den delen av konseptet som var tape basert før, nå vil bli avspilt og modifisert live fra en laptop.

Musikalskt var dette "Rytmisk industri muzak for de små masser" som de selv betegner musikken sin. Altså er dette industrimusikk av den relativt kompromissløse sorten avspilt på tape akkompagnert med metall perkusjon og andre metall mot metall lyd kilder. På konsertene brukte de også musikk av både Randi Hansen og Luisa Hernandez som en del av konseptet PSYKISK TORTUR. Musikkteoretisk var de meget innspirert av artister som EINSTURZENDE NEUBAUTEN, NON og Edgar Varese.

Som trio har de opptrått på NØDUTGANG 2006 (debut som trio), Noise aften på Gimle og som oppvarming for Lisa Dillan på Sinus i Bodø. I tillegg er deres spilling å Nødutgang festivalen i sommer remastret og utgitt som 6). I oktober var bandet i studio og spilte inn komposisjonn "Lofotfiske" som kommer på samleplaten "Sjølgjort" i løpet av nov 06.

Siden desember 06 har Psykisk tortur vært en duo av Nicolaysen og Wærnes. Som dette debuterte de på Noisefest #2 på Gimle 28 feb 07. Samtidig hadde de et musikalsk stilskifte der metall perkusjonen for første gang var fraværende (i alle fall live) og uttrykket var mer opp mot den Japanske noise scenen.

Soundet til Psykisk tortur har definitivt skiftet fra akustisk metal perkusjon til slagverk, mens støy delen fortsatt er intakt.

Diskografi:
1) Erindringer (Diamant 0.51gps NR 1) mc m/vedleggsark 86
2) div artister - Adios amigo (Requiem REQ 022) mc i plastpose m/vedleggsark 85 inkl: Last Day of Pompeii (live)
3) div artister - Rock mot Sjøhuset (Bodø raa raak klubb BRÅK 1) mc 86 inkl: Autentisk opptak fra Rønvik/Steinbrudd i alpinløypa (begge live)
4) div artister - State Of The Art (Requiem REQ 040) mc 90 inkl: Psykisk tortur & Juryen - Energi skal utløses i luft part I & II
5) div artister - Shit Happens (Nicolaysen Records NCD001) cd m/vedleggsark. Limited edition av 1000 nr ex. inkl: Egen containerbåt i Nord-Norge.
6) div artister - Nødutgang 2006 (Go To Gate Records GO TO CD 01) CDr 2006. De 100 første eksemplarene inkluderte en Faust bonus DVD-r (GO TO DVD 01). Inkl; Very Nervous Mix/ Psykisk tortur & Juryen - Energi skal utløses i luft (utdrag)

7) Live at Bremnes fort July 2. 2006 (Go To Gate Records GO TO CD 005) CD 8 nov 06. Første opplaget på 25 eksemplarer inkluderte en remastret utgave av "Lofotiske" som bonus låt. Den er kun tilgjengelig på denne utgaven. Utdrag fra denne utgivelsen kan lastes ned her i MP3 format.
8) div artister - Sjølgjort ( ) CD nov 06. Noen eksemplarer har skjult bonuslåt! inkl; Lofotfiske.
9) Nightrider (Go To Gate Records GO TO CD 022) CDr 23 juni 2012. Reutgitt (No Pop For No People NOT 01) LP med vedleggsark, limited edition av 100 eksemplarer. Tyskland 17 august 2012.
10) div artister - 30 år er da ingen alder!! (Bodø Raa Raak Klubb BRÅK 03) bok med LP + CDr i 20 nummererte eksemplarer. 8 juli 2013. Inkl: Autentisk opptak fra Rønvik/Steinbrudd i alpinløypa (begge live)

Psykisk tortur & Juryen - Energi skal utløses i luft (utdrag) kom i en remixutgave på Juryen sin singel Juryen (Paranoia Is Freedom PIF 04) DL 31 januar 2007.

Andre linker av interesse; #1 #2

Av Tore Stemland

Tuesday, December 27, 2005

YM:STAMMEN

Trygve Mathiesen (heretter TrMa) hadde siden 78 spilt i band som var både pønk orientert som Squirms, Ingen adgang og Dødsdansen. Sistnevnte band lirte av seg en låt live og det var det. I sistnevnte band spilte også Carlos Platou, som i lag med TrMa startet den mer industri orienterte duoen Lik. De fikk gitt ut en legendarisk 7" som også ble første utgivelse på TrMas plateselskap; Likvider. Samtidig som han spilte i disse bandene hadde TrMa enten alene eller som en del av redaksjonen gitt ut noen av de bedre fanzinene i Norge på slutten av 70 tallet. Spesielt Bored Teenagers, 79-kriser og Sider du ikke ser i dagslys viste en vilje til stram layout, skriveglede og ikke minst en, for fanziner å være, svært saklig framstilling av hva man hadde på hjertet. Etter Lik er han med å starter den minimalistiske synth duoen I angst i lag med Jorun Gaarder, året er 1981. Samme året begynner han å skrive for fanzinen Zink I 1982 er I angst historie og han blir med i Nekropolis. Dette er nok en duo, nå i lag med Thanasis Zlatanos (ex Medusa og Lumbago. Senere soloartist under eget navn.). Etter en LP og noen konserter sier han takk for seg og utgir en av de mest kritikerroste kassett utgivelsene fra det som i ettertiden er blitt omtalt som kassettbølgen i norsk undergrunnsmiljø (som varte sånn ca fra 1982 til 1985.). Kassetten heter “El” og utgis på Likvider. Samtidig var han med i kvartetten Søvn som gjorde noen få konserter vinter/vår 1983.

Fra høsten 83 er det bare Ym:stammen som gjelder og det skal da også oppta livet til TrMa i en slik grad at Likvider blir lagt ned for det kortlevde selskapet Sang. Ym:stammen hadde sin første øving 13 august 83. De besto da av TrMa (vokal) og Christopher Nielsen (indisk banjo, senere i Electrobugs og en av Norges fremste tegneserietegnere og animasjonsfilmskapere). Helt fra starten av var Ym:stammen en reaksjon på den Amerikanske gitarrocken som skjøv new wave bølgen mer og mer utover sidelinjen. New wave sto for mye av pønkens gjør det sjøl holdning og brakte spesielt tidlig på 80 tallet i Storbritannia fram en rekke kunstneriske svært så nyskapende band og en rekke nye måter å tenke musikk på. Dette sto i sterk kontrast til den Amerikanske gitarrocken som hadde rotfeste i det som skjedde på 60 tallet. Ym:stammen var i starten en til tider minimalistisk gruppe som baserte sitt musikalske uttrykk på eldre Norsk folkemusikk, flerstemt sang og et sterkt rytmebilde. I november 83 og noen personellskifter senere, går stammen med leder TrMa i studio og gjør sitt første album "Overvintrende". Ym:stammen besto nå av; Tore Halland (gitar, ex Søvn) Trygve Johansen (string/casio, ex Søvn.) TrMa (vokal/indisk banjo/tromme/kazoo) og Svein Solberg (bass/trommer/casio, ex Kaare & partiet og senere i band som Russian AmCar Club og Schweinhund mm.). I tillegg medvirker Ole H. Brekke (gitar, ex Mørkelagt bevegelse) og Lister (ex en rekke Trondheimsband som for eksempel Sjølmord og Det elektriske kjøkken. Deretter en solo karriere.) I februar 84 blir albumet utgitt på TrMas eget selskap Likvider. Uken etter gir han ut sin siste musikk fanzine i form av Sider du ikke ser i dagslys #2.

1 mai 84 er Ym:stammen redusert til en duo igjen. Nå av TrMa (vokal) og Oddvar Karlsmyr (perkusjon/sang, ex Insomnia og PVC). Disse ble kort tid etter utvidet med Anne Grete Kolås (fløyte/perkusjon/vokal, ex Autentisk film og hadde gitt ut fanzinen Anza mm). Denne trioen rakk tre konserter før Kolås takket for seg. Fra siste konsert havnet bidrag på samlekassetten “Adios Amigo”. Som duo gjør de flere konserter, deriblant Sprø musikk festivalen i Arendal. Fra denne konserten havner bidraget på samlekassett utgivelsen Sprø musikk festivalen. Nevnte festival var en større festival for band som i all hovedsak ga ut sin musikk på kassetter. I oktober 84 spiller de inn Ym-stammens andre album som fikk tittelen “I vi-landet”. Den kom ut i november 84 og ble utgitt på TrMas Likvider. Etter dette kom Dag Olav Sivertsen (ex diverse Bodø band og senere i Aut. barn mm.) med i løpet av februar 85. Sivertsen debuterte med dem 22 mars 85 på en konsert på Blitz i Oslo. Denne konserten var også starten på en turne som inkluderte Trøndelag og Nordland. Under en fridag på nevnte turne er de i studio i Bodø og spiller inn “Elvesang” som senere kom på samlekassetten Frendafolket og deretter som bonuslåt på CD utgaven av “Dvergmål”. I november 85 begynte man innspillinger som skulle bli til “Dvergmål”, men i mål kom man ikke med studio jobbingen før i desember 86. I denne perioden spiller de inn bidraget til samlekassetten Animal Aid. 23 november 85 gjorde TrMa og Sivertsen en konsert på Blitz som duoen Noregs mænnir. Konserten kan høres ut som en humoristisk utgave av Ym:stammen, bare mer løssluppet og mer minimalistisk enn noen gang. Ym:stammen er ikke mørkemenn men utpreget humoristisk er de vel ikke. Til tross for det kan man ane en intrikat form for humor i TrMas lyrikk. Noen konserter senere som trioen Ym:stammen slutter Sivertsen i april 86. Deretter kom Harald Beckstrøm (bass) Svend-Olav Dybvik (gitar) Erik Jacobsen (tangenter) og Christian Refsum (trommer) inn i bandet i løpet av april 86. Både Beckstrøm og Refsum skulle begge senere bli med i And The Balcony Fell og Dog Age. De øvde opp mot en konsert som skulle være i mai 86, men ble avlyst. Bandet raknet tildels, men både Beckstrøm og Refsum var innom studio og er således med på “Dvergmål”.

Kortfilmen “En glad gut” (av Arne Torvund) har premiere på Waterfront i Oslo 13 februar 86. Filmen hadde TrMa i hovedrollen. Samme året ble den vist på kortfilmfestivalen i Trondheim. På nyåret 87 blir en ny bestening av Ym:stammen skapt. De består nå av Beckstrøm (gitar/bass) Paul A. Jørgensen (tangenter, samtidig i Ym:stimen) Karlsmyr (vokal) TrMa (vokal) Refsum (trommer/bouzouki) og Jon Anders Strand (bass/gitar/kor, ex Aut. Barn og senere i Dog Age mm.). Denne besetning varte faktisk helt til februar 89. De klarte for alvor å etablere Ym:stammen som et band utenfor kassettbølgen og ut til et bredere publikum. Samtidig utviklet bandet seg musikalsk. Det lavmælte lydbilde ble nå erstattet av et fyldigere og ikke minst preget av elektriske instrumenter. Samtidig klarte de å beholde det særegne uttrykket som var så spesielt for Ym:stammen. De internasjonale strømningene kan man si fikk for alvor sitt preg på lydbildet. Listen over festivaler og turneer dette oppsettet fikk realisert er imponerende og inkluderer bl.a.; Urfestivalen (Høvikodden kunstsenter, 15 aug 87), Womad festivalen (London, England 17 juli 87) og de representerte Norge under 1000 års feiringen av Dublin, Eire hvor de spilte flere konserter i slutten av juli 87. De var faktisk offisielle representanter for nasjonen Norge og reise og opphold var finansiert av Utenriksdepartementet. Foruten flere konserter i Norge spilte de også på Hultsfred festivalen i Sverige (13 aug 88).

Ym:stimen var en trio av Jørgensen, Karlsmyr og TrMa som var i studio 31 august 87 og spilte inn “Vi blir fisk” til samle LPen “Den akustiske gitarliga”. Ym:stimen var i likhet med Noregs mænnir et kortlivet sideprosjekt. Kort tid senere reiste TrMa til Hellas hvor han opptrådte som backinmusiker for sin gode venn og medmusiker i Nekropolis, Thanasis Zlatanos (ex Lumgago). Anledningen var fremføring av musikk fra Zlatanos solo LP ARTificial på Middelhavsfestival for moderne musikk og jazz i Thessaloniki (13/10-87). Tett etter at LP utgaven av “Dvergmål” endelig kom ut i oktober 87 går bandet i Nye Oslo rec studio (25 nov). Her spiller de inn to låter som skulle bli Ym:stammens neste singel. Denne blir det ingenting av men begge låtene havner som bonusmateriale på "Dvergmål" CDen. Før den tid hadde “Svarte fugler” blitt gitt som bidrag til Blitz samleplaten “Blitz Hitz“. Bandet hadde hele tiden sterk tilknytning til Blitz miljøet og å bidra på samleren var en selvfølgelighet. I det hele tatt har Ym:stammen gitt bidrag til flere samlere og aldri vært redd for å fronte sine politiske og kulturelle røtter, enten det gjelder miljøværn (Bellona platen) dyreværn (Animal Aid og Svarte Pantere) militærnekting (Totalnekterplata) og anti facistiske strømninger (Larmende opptog i taushets gata). I januar 88 får bandet sin første manager i form av Tromsøværingen Per Eirik Johansen (ex Søt hævn og Bols. Senere manager for Bel Canto. Deretter labelmanager for Virgin Norge. Oppdaget Lene Marlin og Sondre Lerche mm.).

I mars 88 kommer samleplaten “Den akustiske gitarliga” ut. Ym-stimen spiller på utgivelseskonserten og består nå av Jørgensen, TrMa og Sivertsen. Heretter følger en periode med sporadiske studio innspillinger. Først fikk de tilbud om gratis studiotid i Sound Source studio på Nesodden (16 og 17 juni 88) og brukte det til å spille inn “Zulu-tigre”. Deretter var de tilbake i nye Oslo rec. studio (16 august 88) og spilte inn “Harry (har en hatt”) til den kommende støtteplaten til Bellona. Denne besetningen rakk også å gjøre en demo i jan 89 med tanke på neste album før de ble oppløst 13 februar 89. I april 89 starter TrMa på igjen i studio, nå i lag med Ulf Knudsen (ex Betong hysteria, Men Of Courage, solo artist, Spacelings mm.). Kort tid etter innlemmes Andreas Eriksen (ex Green Isaac og senere i Bel Canto.). Igjennom Eriksens inntreden i Ym:stammen ble manager Johansen oppmerksom på hans musikalske kvaliteter og fikk innlemmet Eriksen i Bel Canto sitt live oppsett. Noen nye personelloppsett fulgte med en studio innspilling som aldri er blitt utgitt, før bandet gikk i dvale fra mars 90 til februar 91. Mange fryktet at Ym:stammen nå var blitt oppløst for godt og enkelte nekrologer over bandet dukket opp i fanziner. De fikk heldigvis ikke rett.

Når stammen samles etter å ha overvintret i ca ett år består de av; Eriksen (perkusjon) Jo Langeland (gitar, ex Garden Of Delight) TrMa (vokal) og Tarjei Rønnow (bass). Langeland og Rønnow senere spilt i lag med Øyvind Rauset på hans solo prosjekter. Dette oppsettet spiller inn det som skal bli albumet "Enøyd" sommeren og høsten 91. I nov 91 slippes så singelen "Overkjørt av hjul og vogn" med releasekonsert på Slurpen i Oslo. Bandet var nå utvidet med Torstein Kvenås (fløyter) Kai Lundewall (trommer, senere i Bertine Zetlitz backingband og illustratør.) Øyvind Rauset (fele, ex Folque og samtidig solo artist. Illustratør og mye brukt studio musiker mm.) og Dennis Yanez (perkusjon, senere med i Tumbaito mm). Alle hadde vært gjestemusiker under innspillingen av "Enøyd". Dette oppsettet av 8 mann spilte så en rekke konserter og skulle først opphøre sommeren 94. De hadde noen små personellskifter, hovedsaklig at Eriksen var opptatt på turne med Bel Canto, men i hovedsak var dette Ym:stammen i de kommende årene. Musikalsk kom nå flere og flere orientalske toneganger inn i musikken. De hadde ikke vært fraværende men ble nå mer framtredende. Noen mente til og med at bandet hadde tatt steget til å bli en krysning av pop og verdensmusikk. De rakk da 30 april 92 å gjøre to musikkvideoer for NRK TV av "Overkjørt av hjul og vogn" og "Langobardene". Flere festivaljobber og turneer fulgte og som var nødvendig for å etablere bandets posisjon etter over ett år i dvale. Listen med festivaler og turneer er imponerende og inkluderer bl.a.; Kongsberg jazzfestival (3/7-92), Nordland MusikkFest Uke (Bodø, 31/7-92 med gjeste opptreden av Sivertsen), turne på Færøyene juli 93, Turne i Danmark i april 94, TMV-festivalen (Trondheim, 11/6-94), Finlandsturne som inkl to spillinger på Juoensuu festivalen (23+24) i juni 94, Roskilde festivalen (Danmark, 2/7-94) og Østersund festivalen (Sverige 15+16/7-94). En svært aktiv periode for bandet ble avsluttet med en spilling på Quart festivalen, Kristiansand den 21 juli 94. Dette ble siste spilling med dette oppsettet. Rett etterpå viser NRK TV den dokumenttaren "Å søke sitt opphav. Et popband går i land." som var om bandets turne på Færøyene året før. Uten Eriksen og Rønnow som slutter etter Quart spillingen går bandet i LydLab studio og spiller inn "Tusen års fortielse" som kom ut som CD EP senere samme måned.

Langeland, Ludewall og TrMa får sensommeren 95 med seg Douglas Alexandre (bass, ex Meduza (Blitzbandet ikke jazzrock bandet)) og Tore Ylvisaker (sampling/tangenter. Senere kjent som musiker/stand up artist under navnet Ylvis.) Dette oppsettet var i Endless Sound studio (nov 95) og spilte inn "Beherske verden" til soundtracket på "Myggen" filmen. Denne filmen var laget av Thomas Robsahm som også laget "Svarte pantere" filmen hvor Ym:stammen bidro på soundtracket. Robsahm og TrMa hadde tidligere hatt flere samarbeid bl.a. om å utgi samlekassetten "Sprø musikk festival" og at Ym:stammen og Robsahms gamle band White Lord Jesus hadde turnert i lag. I mars 96 spiller samme oppsett inn en demo i Endless Sound studio hvor "Alu alu laukar" senere havner på samle CDen "Larmende opptog i taushets gata". Som før nevnt var dette en samle CD der artistene tok kraftig avstand fra facistiske strømninger. I likhet med andre band (f.eks. Sadomaoistan) hadde Ym:stammen blitt beskyldt for å bruke facistiske og tildels nazistiske symboler. Sannheten er at disse symbolene er flere tusen år gamle symboler som stammer fra østlige og norønne kulturer. Ym:stammen så det som sin oppgave å ta tilbake disse symbolene fra nazistene. Først og fremst var det de enkle solkorsene og runene, siden etterhvert også hakekorset. I juli 96 er de i LydLab studio og spiller inn "Guden-i-steinen" albumet. Dette skulle også bli gruppens siste studio innspillinger. En til da nokså ukjent Bertine Zetlitz korer på remixen av "Store Aleksander". Riktignok var TrMa i Platform 6 Studios i London senere (10 juli 97) og spilte inn en demo, men da uten band. Før det hadde bandet lånt penger av Grappa for å dra på turne i Canada. En turne som inkluderte fire byer og ni konserter i løpet av juni 98. De startet forøvrig hele turneen på forkost TV i Vancouver for en lokal TV stasjon. Bandet hadde nå mindre personellskiftninger men besto i hovedsak av de før nevnte. Vel hjemme i Norge spiller de på Blå i Oslo 23 juni 99 som en kvartett av Alexandre, Langeland, Lundewall og TrMa. Dette skulle bli stammens siste opptreden. Med det gikk en av de mest myteomspinnende og originale bandene i Norsk rocks historie over til de evige jaktmarker.

Mens TrMa var stammeleder var han også konsulent og hadde mer en finger med i spillet når Voices of Wonder satte sammen retro pønk samleren ”Anarki og kaos” (1992). Med den finner man også siste utgave av 79 kriser. Det vil si denne utgaven er opptrykk av utvalgte sider og artikler fra sent 70 tall og tidlig 80 tall. Etter Ym:stammen har han ikke vært borte fra musikken. Tvert imot. Han var journalist i Puls.no i mange år inntil han ”hoppet av” og startet sitt eget nettsted, spot.no, som debuterte på nettet i nov 2001 (Stedet stengte sine ”dører” i 2004.). TrMa har også spilt sine plater for publikum under pseudonymet DJ Trauma. TrMa har i ettertid ikke vært så aktiv som utøvende musiker. Mest kjent er nok hans gjesteopptredener med det svært så tunge metal bandet Enslaved. Nå for tiden har han under planlegging en dobbel CD utgivelse med det beste fra den Norske kassettbølgen. En utgivelse som forhåpentligvis vil komme i løpet av 2007. Han jobber også med en jobber med en dokumentarbok om punkens inntreden i Norge 1977-80, som vil foreligge på Vega forlag i løpet av høsten 2007. Det har gått enkelte rykter om at Ym:stammen skal gjenforenes, spesielt etter Thomas Robsahms uttalelser i et intervju på nettstedet Luna cafe. Dette ble tilbakeviset av TrMa som ikke hadde noen slike planer på tiden. Nå ser det ut til at lysten har meldt seg igjen, da TrMa prøver å få il en spilling med Ym:stammen på Øyafestvalen sommeren 2007. Tiden vil vise om det blir en gjenforening.

Ym:stammen sine utgivelser. Først deres egne og deretter bidrag på samlere og soundtracks. Hvis ikke annet er oppført er disse utgitt Norge. Det eksisterer en rekke kassett bootlegs med bandet men de er ikke oppført her. Flere demoer ble også distribuert i svært små opplag på kassett med egne cover. Nevner demo utgivelsene, men fører ikke de opp her.

- Overvintrende (Likvider LIKV 4009) MC 17 feb 84. Senere gjenutgitt på Sang (FIRE) MC 85
-I Vi-Landet (Likvider LIKV 4021) MC 11 okt 84. Senere gjenutgitt på Sang (FEM) MC 85
- Solbeven/Vindstille (edit) ( ) MC single desember 1986. Det var kun de som hadde forhåndsbestilt Dvergmål LPen som fikk denne, med beklagelse om at Dvergmål LPen dessverre var utsatt til i april.
- Solbeven/Alle Myter (Transmission TR 02) 7" ps 22 juni 87. Noen få eksemplarer utsendt til de som hadde forhåndsbestilt LPen med en vedlagt lapp med beklagelse for at det tok litt lengre tid enn ventet. Bandet fikk ut 100 eksemplarer av Solbeven 7"eren før Transmission sitt Norges kontor ble stengt. Hva som har skjedd med resten av opplaget er usikkert.
- Dvergmål (Cicada C 010) LP med innercover 29 okt 87
- Overkjørt av Hjul og Vogn/Splid (Tatra TAT 005) 7" ps 15 nov 91
- Enøyd (Tatra TAT LP006) LP mars 92 (TAT CD006) CD mars 92 (TAT MC006) MC mars 92
- Dvergmål (Tatra TAT 011) CD jan 93. Med 10 bonus låter i forhold til LP utgaven.
- Endelig (Har Tingene Funnet Sin Form)/ Synge (Gjør Vi ikke for å Glemme vår sorg Men) For Å Styrke vår tro (Grappa GRCDS 145) CD single okt 93 (trukket tilbake)
- (Vi Blir) Fisk/ Solbeven /Under vann (Grappa GRCDS 148) CD single 12 feb 94
- Endelig (Har Tingene Funnet Sin Form)/ Synge (Gjør Vi ikke for å Glemme vår sorg Men) For Å Styrke vår tro (Grappa GRCDS 145) CD single 24 mars 94 (ny miks)
- Ulv: Ulv! (Grappa GRCD 4059) CD 11 april 94
- Hevnerkvadet (3x Geronimo-mix) (Grappa GRCDS 153) CD single nov 94 (aldri utgitt)
- Tusen Års Fortielse (Grappa GRDS 153) CD EP 27 juli 95 (4 versjoner av Tusen Års Fortielse + 4 låter live fra Roskilde 2 juli 94)
- Store Aleksander (Grappa GRCDS 164) CD single promo 13 jan 97 (kom i Grappa cover.)
- Store Aleksander (Taxi-mix)/(album-vers)/(kjøkken-vers)/Beherske Verden (Grappa GRCDS 164) CD EP jan 97
- Guden-i-Steinen (Grappa GRCD 4117) CD 27 jan 97
- Store Aleksander (Taxi-mix)/Beherske verden (Myggen mix)/Store Aleksander (album mix)/Store Aleksander (kjøkken versjon) (Grappa GRCDS 169) CD EP 7 april 97. Beherske verden fra soundtracket til filmen "Myggen" (for mer info se bidrag på samlere og soundtracks)
- Guden-i-Steinen (Radio edit-cheeky mix)/(Sneeky mix)/(Cheeky mix)/(album version) (Grappa GRCDS 181) CD EP 24 nov 97

Bidrag på samlere og soundtracks;
- International Sound Communication #2 (Man´s Hate) MC 1984 England. Gjennutgitt som MP3 filer september 2009 inkl; "Vi: Landet" (Er egentlig låten "Splid". Bandnavnet som ble brukt var The Ym-Tribe)
- Adios Amigo. (Requiem REC 022) MC des 84 inkl; "Intro/Urjotner" (Live på Wall, Oslo Rockeklubb 22/6-84)
-White Lord Jesus - Røkeriet 5/10-84 (U.T, Tapes UTT 002) mc bootleg 1984. Side B er fylt ut med ett ukreditert og udatert live opptak av Ym:stammen.
- Frendafolket (Sang Forlag SANG.TO) MC aug 1 sept 85 inkl; "Elvesang".
- Sprø Musikk-festivalen. (Shit/Neronastri/Likvider SHIT 012/013, LIKV 4026/4027, NN 13/14) 2xMC aug 85 inkl; "Mandeltime" (live 14 juli 84)
- Animal Aid (AV Tape 1) MC aug 86 inkl; "Rabiate Kabater"
- Knall - the Album (Knallsyndikatet KS 024) MC 87 inkl "I Vi-landet" (live)
- Den Akustiske Gitarliga. (Link Unlimited DAG 1) LP 4 mars 88 inkl "Vi blir fisk" (Som Ym-stimen)
- Norske Utslipp (Bellona-plata) (Bellona BEL 1) LP som kom i brun pose med trykk og vedleggsark. 3 okt 88 ( ) MC 3 okt 88 ( ) CD 3 okt 88 inkl; "Harry (Har en Hatt)"
- Bad Alcemy #13 ( ) MC 89 (Utgitt i Tyskland) inkl; "Solbeven" (Live på Sardine's, 22 september 1988)
- Blitz-Hitz (Blitz Recordings BZ 8910) 2xLP med Smørsyra hefte. 1 pressing har en ekstra rille etter Within Range på side A (des 89), på 2 pressing er denne rillen fjernet (våren 90). ( ) MC des 89 inkl; "Svarte fugler"
- Svarte pantere (Favola film/Polygram URBAN 517 278-2) cd 12 okt 92 (Karusell 517 278-2) cd 97 inkl; ”Overkjørt av hjul og vogn (remix)” (Spillefilmen hadde kino premiere 14 okt 92. Filmen var også tilgjengelig på utleievideo (Videogramregistret nr. 70369880019803) og på salgs DVD (Speranza films/Scanbox Entertainment 5747)).
- Nova 92. Radio Nova 10 år. (Radio nova Records 03) CD okt 92 inkl; "Splid" (live fra Nova-festivalen 9 mai 92)
- Ur-rauten (Alternativ til LOOCs OL-fanfarer) (dBut 006) CD nov 92 inkl; "Gjennom Det Enøyd" (Låten er en versjon av "Enøyd gjennom det" fra "Enøyd" innspillingene.)
- Ritual Tape 3ology. (THB NETT 022) 3xMC med hefte i pose des 92 inkl; "Granebar" (live Hulen, Bergen 28 mars 92. Dette bidraget var inkludert på samleren uten Ym:stammens godkjennelse.)
- Farger, evig lykke og litt oppover i etasjene. 10 Years Of Rock`n`roll & klimp (PIIVV PG 03) CD april 93 inkl; "Røyk Fra Kaustisk Soda" (En versjon av "Alle myter" innspilt i Radio Novas studio, Oslo sept 92.)
- BLITZ LIVE HITZ V - Ti år på pur faen (Progress PRO 010) CD 15 april 93 inkl; "Overkjørt av hjul og vogn"/"Den Hengte Yngling" (begge live på Blitz 20/4-92.)
- Rock Furore 8. (Rock furore RFCD 8) CD med magasinet Rock furore #24 (1/94) feb 94 inkl; "Det Springende Punkt" (Råmix)
- Totalnekterplata (Totalt plater Totalt 0001) CD okt 94 inkl; "Soldansen" (Innspilt i NRKs mobile studio under Roskilde festivalen juli 94)
- Myggen (Speranza film AS/Scanbox Entertainment 5748) DVD 96. Dokumentarfilm om Erik "Myggen" Mykland av Thomas Robsahm der Ym:stammen sin "Beherske verden" er inkludert på soundtracket. Filmen hadde kino premiere 23 feb 96.
- Larmende opptog i taushets gata. (Antifascistisk aksjon/Siri AF 01/SIRI 004) CD 4 nov 96 inkl; "Alu Alu Laukar"
- "På taket" på samleren Norsk Visesang i 50 År (McMusic/Universal 7044175001526) 3xCD 10 mars 08
- "Menneskene på broene" på samleren Maskindans (Hommage Records HRCD 001) 2xCD i eske 14 februar 2009

Har i tillegg hatt for salg t-skjorter, lightere etc. Ym:stammens album for Grappa ligger tilgjengelig for nedlasting bl.a. fra musiconline.no. Overvintrende og I vi landet er begge tilgjengelige fra Hypertonia (Sang utgavene).

Noen linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10 #11 #12 #13

Av Tore Stemland med stor takk til Trygve Mathiesen.

Monday, October 25, 2004

Autentisk film

Autentisk film er noe av det mest kreative og banebrytende som kom ut av den Norske kassett bølgen på første halvdel av 1980 tallet. I lag med artister som Famlende forsøk, Ym stammen, White Lord Jesus m.fl. var Autentisk film med å definere hva som kunne gjøres og burde gjøres.

Duoen av søstrene Anne Grete Kolås og Åshild Kolås (begge trakterte en rekke lydkilder og redigerings muligheter) ble startet i juli 82. Før dette hadde de mest vært kjent fra fanzine kretser. Anne Grete Kolås drev en av de bedre Bergens fanzinene; Anza. Åshild Kolås utmerket seg med sin eksperimentelle zine Svada. Begge skrev i andre fanziner, og senere på 80 tallet skrev Åshild Kolås litt i trend magasinet Banzai.

Som Autentisk film var de i hovedsak et studio prosjekt. Så er da også tre av deres fire egne utgivelser studio musikk med sine muligheter for å utforske lyd og skape kunst. For det må ikke være noe tvil om at duoen skapte kunst. Til tider stor kunst som burde være gitt ut på nytt slik at dette atter var tilgjengelig for de søkende masser. På deres debut kassett album 1) er det eksperimentering og konkretisering av musikk i vendinger som til da var tildels ukjent. Musikken var til tider frastøtende, til tider forlokkende, til tider overraskende, men aldri kjedelig.

De holdt også sporadiske konserter og performences. En av disse ble utgitt som 3). Det er opptak fra en performence på Roxy i Bergen 22/5-83. Her er de i en lyddrakt som kan minne om Whitehouse, Throbbing Gristle og dets like, men i et Autentisk film uttrykk som ikke etterlater noe tvil om at dette er ekte og genuint originalt. Rett etterpå spilte de på frikonsert på Karnevallsfabrikken i Oslo (27/5/1983) i lag med band som Svart Framtid, Jokke & Valentinerne osv. Utdrag fra deres opptreden på Sprø musikk festivalen sommeren 83 finnes på 8).

Som duo lagde de også en kortfilm, 4), hvor de selv sto for soundtracket. Denne leide de ut på beta (gammelt video system som i likhet med video 2000 tapte for VHS). Filmen ble vist på enkelte filmklubber men kom altså aldri for salg. Originalen ble senere stjålet og har dermed gått tapt, men heldigvis finnes det noen kopier.


Fra mars til mai 84 var begge med i White Lord Jesus (som ble startet høsten 1983) i lag med Thomas Robsahm (ex en rekke punk band fra Arendal og Brød og sirkus. Hadde også kassett labelen Neronastri og solo prosjektet Tvileren Thomas. Senere mest kjent som regisør.) og Arvid Schanke-Knutsen (ex Dynamo forte og senere redaktør for bl.a. Rock furore og Ballade.) uten å gjøre noen konserter. De trakk seg imidlertid ut av det bandet ganske raskt. Året etter hadde A.G. Kolås og Robsahm en kortlivet duo under navnet Zen som spilte inn en låt for en utenlandsk samlekassett, før de ga seg. Hvilken kassett det er snakk om har gått tapt. 


Senere i 84 ble Autentisk film utvidet til en trio som inkluderte Unni Christensen. Som det hadde de ihvertfall en konsert på Hennie Onstad kunstsenter på Høvikodden høsten 84. Samtidig hadde Anne Grete Kolås vært med i Ym stammen i en periode. Rakk noen få konserter med dem også før hun trakk seg ut av det bandet. Christensen ble erstattet av Trine Wraamann. Dette oppsetett gjorde en performance på Moderna Museet i Stockholm, på en festival for "unge nordiske kunstnere" og de hadde også en konsert/performence på åpningen av Ungdomshuset i Tromsø 8 mars (85 ?). En gang i 86 ble Autentisk film oppløst.

Som Autentisk teater gjorde de noen performences hvor de var utvidet fra duo formatet og inkluderte film, dikt, pantomime, tapes og i følge et intervju i Gateavisa (#6 juni 84) "litt ufrivillig blod...". De gjorde minst en performence til som Autentisk teater, denne gang i Trafo-bygget på Tøyen (ovenfor Tøyen parken) i Oslo. Denne performencen gjorde de over 3 dager den 20 til 22 januar 1984.

I 1987 eller 88 lagde Åshild Kolås en video sammen med Lise Hovik, på super 8 film, som så ble overført til video for redigering i studio (på medielinjen i Volda). Videoen fikk tittelen "Spinn" og hadde soundtrack av Buffy Saint-Marie. Etter dette har det vært smått med kulturelle aktiviteter. Wraamann hadde noveller og dikt på trykk i fanzinen I av Lin-sine i september 1982. Da gjennstår det bare å håpe at Autentisk films samlede produksjon blir gjennutgitt til allmen nytelse.

Diskografi;
1) Svart/hvitt (Shit Tapes SHIT 007) mc 83
2) Polaroid (Film 001) single mc 83
3) Levende film (Film 002) mc 83
4) Øyenvitne (Film 101) Tilgjengelig både på beta video og super-8 film 83. Kun for utleie.
5) "Levende film" på samleren Band It 11 (Kassetto fix Band-It 11) mc Tyskland 83
6) Kutt (Film 004) mc 84
7) "New Day" på samleren Quest ce quil y a? (Requiem REQ 005) mc i papirpose med 2 vedleggsark 84
8) "Svarte fugler" på samleren Strandlek (Selbstmord Organización) mc Sverige 84. Gjennutgitt samme år som; From Down Yondah (Selbstmord Organización) MC Sverige 84
9) "Svart messe" på samleren Stranger In Paradise (Jørgen Knudsen) mc 84
10) "Lebensraum" på samleren Onslaught 5 (Idiosyncratics) mc 84
11) "Polaroid" på samleren The Last Supper (Terminal Kaleidoscope A.A.R. 007) mc med hefte på de 1500 første, deretter uten (uten hefte hadde nytt cover også). England 84
12) "XXXXXXX" (live, 83) på samleren Sprø musikk festival 83/84 (Shit Tapes SHIT 012-013/Likvider LIKV 26-27/Neronastri 13-14) 2xmc 85
13) "Offer" på International Sound Communicé Vol 3 (Mans Hate) mc april 1985 England Reutgitt som MP3 filer november 2009.
14) "New Day" på samleren International Audio Communication Compilation Cassette Vol 3 (3 Rio) mc Belgia


Kilder; Åshild Kolås og Anne Grete Kolås (stor takk til begge), Thomas Robsahm, Autentisk films utgivelser, reklame for "Øyenvitne" (post stemplet 31/1-84), Intervju i Gateavisa #6 juni 1984, Sider du ikke ser i dagslys #2-1984, Kitsch #3,-1984, Go-lyden 4-1984, Dagbladet 18/12-1984, Nye takter #65-1983 og Nye takter #79-1984.

Av Tore Stemland

Lenker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7





Flere kutt fra Kutt finner du her og en annen versjon av Lebenstraum finner du her.

Wednesday, October 20, 2004

Linker

Artister/band;
A Place To Prey #1 #2
Asod dvi #1 #2
Autentisk film
Balmbrain
Bit 20
Bjerga/Iversen
Bodø sinfonietta
Boyznoise
Brötthaest/päny
Bøe, Tore H. #1 #2
Cikada
Death Prod
Dillan, Lisa
Endresen, Sidsel #1 #2
Espron
Famlende forsøk #1 #2 #3
Fe-mail
FipPellektormonic
Hide unas
Holy Toy #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7
Injuryen
Iversen, Jan-M. #1 #2
Juryen
Kill #1 #2
Knudsen, Ulf
Kristiansand Kunst Kommando
Marhaug, Lasse
Maskinanlegg
Mechanical Grave
Memphis 10SC #1 #2
Montasje (a.k.a. Modul)
Mouches Volantes
Munch
Mundal, Are
Myrvoll, Lars #1 #2
Nacht
NXP #1 #2 #3
Nood
Nopiax
Nordheim, Arne
Noxagt #1 #2 #3 #4 #5
Oceanism #1 #2
Origami
RRMM
Oslo sinfonietta
Persen, John #1 #2
Poing
Psykisk tortur
Puter-ist
Ratkje, Maja #1 #2
Rudi, Jøran
Single Unit #1 #2
Sisu
Sluk
Spunk
Sun State #1 #2
The Flux Komplex # #2
The Quiet Storm
Toft, Sten Ove #1 #2
Vikdal, Gaute
Wallin, Rolf #1 #2
When
White Lord Jesus
Wjiik, Torstein #1 #2
Wærnes, Ronny #1 #2
Zang

Labler;
Brumm
dBut
Go To Gate Records
Hypertonia World Enterprises
Jester Records
Likvider
Lollipop Records
Ohm Records
Requiem Productions
Rune Grammofon
Safe-as-Milk
Shit Tapes
Smalltown Supersound
Sophisticated Artworks
Synesthetics Records
T 23
Tatra Records
Yecch

Info og annet;
Ballongmagasinet
Balsamia
Blå (spillested i Oslo)
Borg (samleside for Are Mokkelbosts mange prosjekter; Arm, Kill og Single Unit mm)
Dagbladet artikkel om støy (som plage...for noen)
Den melankolske lyden av jetmotorer i solnedgangen
Encyclopedia of Electronic Music
History of Electronic Music
Hypersonance
IASPM
Industrial Music Database
Klubb Nødutgang
Klubb Emergency Exit
Loop #1 #2
Mail Art (artikkel av Guttorm "Gutt" Nordø)
MIC - Musikkinformasjonssentret
NICEM
Notam
Ny musikk
Safe As Milk
TIB prod (masse MP3 av norske og utenlandske lydkunstnere)
Trondheim Elektroniske KunstSenter (TEKS)
Ultima festivalen
Ulyd (NRKs nettmagasin for samtidskunst i lyd og bilde.)
Yields (Også kjent som Hertz Lion)

Av Tore Stemland