Tuesday, September 28, 2004

Munch

Påska 86 starter fortellingen om Munch. Da ble det bygget et lydtett øvingslokale/studio i kjelleren i Tordenskioldsgate 23 i Kristiansand. Tidlig på høsten 86 er rommet ennå ikke tatt i bruk men d´herrer John Ivar Mykland (vokal/tekster) Rich Morgan Nordskog (trommer/kontorsjef for T23) Alf Steinar Solbakken (gitar/grafisk formgiver) og Lars Roald Aardal (keyboards/lyd) finner ut at de vil starte band. I løpet av desember 86 fylles rommet av elektriske og elektroniske installasjoner. 21 desember 86 har så Munch sin første øving (startet for øvrig klokken 20:10. Dette tidspunktet + dato regnes som da Munch ble konstituert) Vel øving i improvisasjon er vel mer dekkende. Inspirert av band som Swans, Front 242 og Laibach mm for som Mykland uttalte til Puls november 91 "Å frigjøre seg fra alle regler, ta i bruk alle virkemidler, for så å levere alt til selve uttrykket". Noen dager etter i ren ekstase over det som har skjedd booker Nordskog bandet inn på en maraton konsert uten at de andre vet noe. De tar det med fatning og debuterer med tre øvinger og seks dagers eksistens den 27 desember 86 på Kilden i Arendal. På konserten rømte en gravid kvinne og en mann med hund, mens resten av publikum fullførte Munchs første live framstøtt. I april året etter får de endelig med seg Rune Bergstø på bass.

Debut platen ble til etter måneders øving/improvisasjon i det som skulle bli T23 studioet. I September 87 ble et 12 spors studio innkjøpt og kort tid etter var debut platen MUNCH klar. Mens de venter på platene spiller de blant annet en konsert på det velrenomerte kunstmuseet HenieOnstad sentret på Høvikodden utenfor Oslo. Konserten markerte åpningen på en større avantgardeutstilling. Den 1 desember 87 ankommer hele opplaget T23 kontoret. Av disse ble fire eksemplarer sendt til forskjellige plateselskap i håp om platekontrakt utenlands. Det ender med at Dossier i Munchen, Tyskland går av med seieren året etter, og et kontraktforslag fra Sveitsiske Organik blir vraket. Senere tok Franske New Rose kontakt på egenhånd for å få lov til å distribuere T23 i Europa. Tett etter utgivelsen var utdrag å høre på NRK og Sigbjørn Nedland sitt show Pandoras jukeboks. Nedland var nemlig kunde i banken Nordskog jobbet i, slik ble ett av de viktigste kontaktene for Munch opprettet. Han skriver også varmt om dem i lokalavisen Fædrelandsvennen. Rett over nyttår spilte den smått legendariske engelske DJ-en John Peel, låten "100HZ" fra MUNCH i sitt radioshow. En ære svært få norske band kan påkalle seg. I juni 88 drar så Munch til Berlin og skriver under for Dossier. De vil ha en ny mix av lpen før de gir den ut. I juli 88 blir 2 låter spilt inn på nytt samt ett ekstra bonus kutt for cd utgaven.

MEGATAPE er en samling av opptak av improvisasjoner i T23 studioet i løpet av 88. Kassetten kommer ut i 23 eksemplarer og blir solgt ut fortere enn du klarer å stave Munch. Våren 89 går de å brygger på å utgi en live singel, som det ikke blir noe av. I stedet sender de ut en live tape kalt; 1. Improvisasjonsmusikk innspilt i T23 studio mars 89. Disse tapene er nok de vanskeligste å oppdrive i dag for samlere. I denne perioden mellom MUNCH og deres neste album EXCESSIVE MOBILITY, spiller de en del konserter, og improviserer seg framover til nye lydskulpturer. Mange av låtene har utgangspunkt fra Årdals samplinger, som de da improviserer og jammer over. De karakteriserte da også seg selv slik i en artikkel i Rock furore nr 3 "Munch er mer en måte å lage musikk på enn musikkform. Vi er ikke opptatt av musikalske stilarter. Munch er mest snakk om en holdning til det vi gjør."

EXCESSIVE MOBILITY skulle egentlig hete "Krux" som en fellesbetegnelse på det udefinerbare, inntil de så et program på TV om et barn med hypermobile ledd, en sykdom som heter excessive mobility på engelsk. Platen ble distribuert av Voices of Wonder, noe som gjorde det enklere å få tak i albumet for oss i grisgrente strøk av landet. Samtidig ble opplags tallet fordoblet fra forrige album. I mars 90 var de i Oslo og hentet noen eksemplarer til eget bruk, samt for å bli intervjuet av Puls (sto på trykk i nr 4/90). I dette intervjuet innrømmet de at "Det tok oss egentlig fire forsøk og ett år å gjøre den ferdig. I dag er vi glade for at innspillingen drøyde såpass lenge. Det førte til at ting falt mer på plass, at vi kunne føle oss fram og skape forbindelseslinjer mellom låtene." Dette ga seg uttrykk i et album som var mer rocka enn debuten uten å være utpreget kommersiell på noe vis. De hadde beholdt eksperimenteringen, om i en mer nedstrippet versjon. På denne tiden sluttet de å turnere for som de sa "Vi har spilt de samme, gamle låtene på syv-åtte konserter nå." De hadde da også i forkant av utgivelsen vært på NRK TV sitt show ROCK 90 og blitt intervjuet samt spilt låtene "Watching The Light Change" og "Tiamotti" live. I tillegg til disse to spilte de 5 andre låter, alle finnes på utgivelsen MOMENTS OF MOVEMENT. Tiden var inne for å se seg om etter et nytt prosjekt.

Stålfoni skulle være dette nye prosjektet. Tidlig i 1990 fikk de noen kroner fra Kassettavgiftsfondet (Heter nå Fond for Lyd og Bilde) for å gjennomføre et større prosjekt der de ville samle inn lyder fra industrien og sette disse opp mot menneskelige elementer. Bla.a. en forespørssel om å ta opp lyder på Falconbridge nikkelindustriverk ble sendt, men de ble nektet adgang og en god ide måtte skrinlegges. I stedet ble flere av skissene til denne stålfonien innspilt på tape og smått om senn samlet i lag med en rekke andre opptak av datering helt tilbake til 86. De siste opptakene som ble brukt på denne mastertapen dateres til 91. Mastertapen ble til slutt til TREE. Deres tredje album ble til i en stemning som bandet ikke hadde forutsett. Mykland uttalte til Puls nr 11, 1991 at "En mørk og faretruende angst (begynte) å bygge seg opp, med tanke på hva folk der ute forventet av oss. Situasjonen som et fullstendig uavhengig band var ikke lenger vår virkelighet". Stilmessig er da også TREE Munchs mest sprikende utgivelse. Den ble mere ett slags samle album enn et helhetlig album. Til tross for det inneholder også dette albummet låter som definitivt ikke kan omgås den gangen Norges beste musikkverk skal kåres.

Oppløsningen lå å svei i bakhodet på alle som hadde fulgt Munch, så godt det lot seg gjøre, i disse åra. TREE viste et band for første gang uten noen helhet, mål eller utgangspunkt for nye ekspedisjoner i lyd landskaper. Tiden fram mot den endelig avgjørelsen ble brukt til å påbegynne arbeidet med å samle inn video opptak av Munch. Vistnok inneholder dette Munch video arkivet over 15 timer med materiale. Planene var mange og selskapet dBut sa seg villig til å gjøre et helhjertet forsøk på å sette sammen en Munch video. Arbeidet ble skrinlagt langt om lenge etterpå av økonomiske årsaker, men det er lov å håpe... Nok om det. De hadde ennå noen live spillinger her og der, platene solgte godt og ideen om en live plate begynte å dukke opp igjen. Samtidig begynte de forskjellige medlemmene å bevandre seg i så forskjellige musikalske rettninger at den endelige dødsdommen ikke kunne utsettes lengere. Sin tredje siste konsert var på Puls sitt 150 nummers jubileumskonsert på Rockefeller i Oslo 16/11-91. Her spilte de "Addicted" og "Summers Over" og gikk av igjen for å bli intervjuet av NRK TV som overførte konserten. 6/12-91 var de tilbake på Rockefeller og hadde sin avskjedskonsert. Denne ble i sin helhet tatt opp, både på video og på tape, og utgitt som albummet LIVE. Munch gikk inn i historien den 21 desember 91 klokken 20:10, nøyaktig 5 år etter starten, på sekundet.

En eller annen gang før de sa takk for seg gjorde de en uutgitt demo med Eldbjørg. Hvem hun er og hvorfor det ikke ble noe mer av dette samarbeidet er uvist.

Ex-Muncherne dukket nå opp i flere forskjellige sammenhenger. Mykland har vel gjort seg mest bemerket med sitt nye prosjekt Kristiansand Kunst Kommando (KKK). En performence gruppering som like ofte gjør performences som konserter eller for den slags skyld gir ut musikk/lyd på plate. De har noen få utgivelser å se tilbake på. De har blant annet opptrått flere ganger på Quart festivalen i Kristiansand. Deres video "Kasematten" som finnes på video samleren A GOLDEN SHOWER FROM NORWAY, hadde premierevisning under Ultima festivalen i 93. I KKK finner vi også Munchs faste live mixer Harald Hempel og Munchs lysmester Jarle Johanssen. Mykland har også jobbet for Jo Strømgrens kompani og session musiker for FukTono Aardal har vært med i KKK siden 93 som lyd designer. Senere også komponist. Etter Munch begynte han å spille i lag med Bente-Lill Viste (aka Lily i Lily & the Gigolos) og ikke minst for Jo Strømgrens kompani og Riksteatret. Mye innvolvert i Quart festivalen fram til 98. Han jobber også som lydmann for NRK og har vært session musiker for FukTono. Han har vært med å lage soundtracket til filmen The Man Who Sold the World av Thomas Aardal og musikken til det prisbelønte radiohørespillet "Pikekyss". Solbakken fortsatte sin kunstneriske karriere innen malerkunst, design og foto, noe som hadde resultert i flere nydelige covre for Munch. Før Munch hadde han bl.a. spilt og syngt i Done is done. De medvirket på samleren DEPEND ON A FEW THINGS (hvor han også sto for covret). Han sto også kreditert for visual effects på Lily & the Gigolos - Secret (RCA PL 70486) LP 82 og laget covret på A Trip Outside (Tatra TAT 014) cd 93. Har de senere årene jobbet for Quart festivalen i tillegg til å gjøre flere platecovre, bl.a. for Hilde Hefte og Wolfvoice. Nordskog ble med i Blått tog som bassist. Bandet fikk æren av å utgi T23s siste utgivelse i form av en cd singel. Musikalskt er de beskrevet som et samtidsjazzrock band, hva nu enn det betyr. Etter noen utgivelser til ble bandet oppløst. Nordskog ble nå trommeslager i Circus Gilmore. Etter noen utgivelser og konserter ble også det orkestret pensjonert i år 2000. Nordskog var før Circus Gilmores oppløsning, med å starte Black Bone Chapel vinteren 99. De er beskrevet som ”Rå rockabilly med tøft og truende sound”. Både Circus Gilmore og Black Bone Chapel har flere opptredner på Quart festivalen bak seg. Han har også spilt i Change-2 Orchestra, et alternativt soundtrack band med film influenser. Bergstø sto for grafikken på Rolf Gupta sin utgivelse Chiaroscuro CD-rom i 2001. Bergstø har ellers laget film og er webprodusent for Agder kunstnersenter. Aardal har etter Munch jobbet innenfor teater som lyddesigner og lysdesigner, samt som studiomusiker. Sto også for lyden på kortfilmen Ikaros i 1999. Har de senere årene jobbet for Quart festivalen.

Diskografi; Munch:
1)
Munch (T23 001) lp 87. presset i 500 eksemplarer. Senere gjennutgitt på cd av Tatra (TAT 012) i 93.
2) Munch (Dossier ST 7560) lp. Finnes både på klar vinyl og på svart vinyl. 88 (Utgitt i Tyskland). Presset i 1000 eksemplarer. Også som cd. Denne utgaven har remiksede låter samt 2 nyinnspillinger + en låt mer enn original utgivelsen på T23. CD utgaven har et ekstrabonus kutt i forhold til vinyl utgaven på Dossier.
3) Megatape (T23 MC 001) mc i 23 eksemplarer 88. Utdrag fra denne finnes på Moments of movement utgivelsen.
4) 1 (T23 MC 002) mc 89. Innspilt live i T23 studios mars 89. Ble kun solgt til folk som sendte en femti lapp til T23 adressen og ba om en kassett.
5) diverse artister - T23 (T23 88-004) lp 89 inkluderte Munch med låta To tette.
6) diverse artister - Dossiers II (Dossier DLP 7546) lp på klar vinyl 89 (Utgitt i Tyskland) inkluderte Munch med låta Astral scooter.
7) Excessive mobility (T23 LP 006) lp med tekst ark 90. Presset i 1000 eksemplarer. Skal bli gjennutgitt på cd av Tatra (TAT 013).
8) Tree (T23 008) cd 91. Presset i 1000 eksemplarer.
9) diverse artister - Serious Statements & Silly Symphonies (dbut 003/ThB nett 005) mc 91 inkluderte Munch med låta Stranger.
10) diverse artister - Pro-motion & Pleasure (dbut 006/ThB nett 006) mc 91 inkluderte Munch med låta Stranger (?)
11) Dreams & Dances (dbut LOOP 23) mc. Muligens kopiert i så mange som 200 eksemplarer. Demo laget av Runar Hodne. Utdrag fra denne finnes på Moments of Movement utgivelsen.
12) Moments of Movement (dbut 004/ThB nett 007) dobbel mc 92. Diverse live og demo opptak. Inneholder bla.a. utdrag fra Megatape.
13) Live (Tatra TAT 012) cd 92. Opptak fra deres avskjedskonsert på Rockefeller, Oslo 6/12-91.
14) diverse artister - Golden Shower (Bootleg) video 93 Inkluderte video av Munch med låten Stranger. Denne utgivelsen er offisiell og utgitt av Bootleg i Oslo, altså IKKE en bootleg.

Diskografi; Bootleg:
I tillegg finnes det flere bootleg taper ute å går. Undertegnede har kun sett disse konsertene på bootleg lister; Bergen, 14/10-89 og Bergen 17/10-89. I tillegg finnes deres to NRK TV opptredener på både video og tape lister.

Diskografi; Solo utflukter:
1)
diverse artster - Depend On a Few Things (Anaerob tapes 01) mc 84. På denne medvirket Done Is Done med låten Did you. Solbakken laget i tillegg covret til denne utgivelsen. Covret finnes i to forskjellige versjoner, der forskjellen er at det som er svart på den ene er hvitt på den andre og det samme for hvitt.
2) diverse artister - Rock furore nr 17 (Rock furore RFCD 1) cd 92 som fulgte med magasinet Rock furore nr 17/91. På denne hadde Kristiansand kunst kommando med låten Cybercamels.
3) diverse artister - Golden shower (Bootleg) video 93 Inkluderte video av Kristiansand kunst kommando med låten Kasematten. Denne utgivelsen er offisiel og utgitt av Bootleg i Oslo, altså IKKE en bootleg.
4) A trip outside - A trip outside (Tatra TAT 014) cd 93. A trip outside er ett soloprosjekt for Ivar Mykland (eller ett KKK prosjekt hvor kun Mykland bidrar ?). Covret laget av Alf Solbakken. Dette er uansett Mykland solo hvor han spiller Kristiansand Kunst Kommando komposisjoner. På A trip outside er det en ny versjon av Cybercamels i forhold til bidraget på Rock furore nr 17.
5) Blått tog - Hun reiser, reiser/Enden er nær (T23 009) cd single 93.
6) Circus Gilmore – Jarka EP (Lundbergs MusikkSelskap LMS 008) 7” ps blå vinyl 97
7) Bergmund Waal Skaslien - Soundoff (Turn Left Productions EUCD15) CD 97 hvor Lars Aardal medvirker som studiomusiker.
8) Circus Gilmore – Hage I november (Lundbergs MusikkSelskap LMS 009) mc 98
9) Blått tog – Chicken tonight (Lundbergs MusikkSelskap LMS 016) mc 98
10) Circus Gilmore – Tre på natta (Lundbergs MusikkSelskap LMS 019) 7” ps ep 99
11) Circus Gilmore – Doctors tail (Lundbergs MusikkSelskap LMS 022) cd 00
12) diverse artister - ASYD VINYL (Krank diskoz ) 2xlp juli 00. Inkluderer Black Bone Chapel med en versjon av låten "Swan Lee" på denne tribute samler for Syd Barret.
13) Black Bone Chapel / Ring – Splitt 10” (Krank diskoz/Panikk fabrikk ) 10” ps ep 00

14) Rolf Gupta, Ikaros Kringkastingorkesteret, Avanti Kammerorkester - Chiaroscuro (Aurora ACD 5027) CD-rom 2001.
15) Change-2 Orchestra – Change-2 The Soundtrack (Change-2 Records ) cd
16) Black Bone Chapel – Born Bastard (Krank diskoz ) cd 03
17) In The Woods - Live at the Caledonian (KARMAKOSMETIX/Prophecy Productions ) 3xcd 03 (den 3 cden i denne utgivelsen er en samler med tittelen KARMAKOSMETIX PROMO SAMPLER, som inneholder diverse band fra Kristiansand, deriblandt Black Bone Chapel med låten "I Can Cry".)
18) Black Bone Chapel – Live at the farm ( ) cd


Diskografi; Munch cover versjoner:
1)
Perculator – Sergeant major (dBut ndbut 021) CD 2001 som inkluderer en cover versjon av ”Addicted”

Annet
Folkene bak CrapTV jobber nå med å lage en DVD hvor Munch og T-23 relaterte videoer og intervjuer vil være med. Mer informasjon når den blir gitt ut. I mellomtiden kan man lese om prosjektet her. Nå har det dukket opp noen videoer med MunchYouTube. Det er to konsertklipp fra Rockefeller, Oslo som du finner her og her og to klipp fra en konsert på Folken, Stavanger som du finner her og her. Biografi på Munch med diskografi forefinnes her. Diskografi finner man også her.

Kilder; En rekke utklipp fra Puls og Rock furore, T23 presseskriv, T23 jubileumshefte, brev + mail fra Rich Morgan Nordskog, Tatra sin web side, uoffisiel Munch web side, utgivelsene og samtaler med flere personer på dbut og deres backkatalog web side og mailer fra Rune Tengs i CrapTV.

Takk til alle. Hvis noen er glemt så ta kontakt, også hvis noen har oppdateringer eller korrigeringer til artikkelen og/eller discografien. Hvis noen kan skaffe meg original eller kopi av Megatape og Dreams & Dances blir vi nok enig om pris.

Av Tore Stemland

Denne artikkelen sto først på trykk i Fanz magazine #3 (1999). Her er ikke minst diskografien på solo utflukter betydelig utvidet.

Andre ting som burde interessere hardcore Munch fans; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10 #11 #12 #13 #14 #15 (#15 - På konsert finnes det en låt med Black Bone Chappel. På video finnes det 3 låter med samme band. På konsert er det også opptak av Passsengers.)

Montasje, et modul produkt.

Monrasje (også kjent som Modul) var et "kortlivet" Oslo band som i utgangspunktet besto av restene fra Kjøtt. For hver gang de ga ut noe eller avholdt en konsert/performence eller annet ble modul nummret kronologisk forhøyet. Musikalsk er 1) en på mange måter naturlig videreføring av tendensene på Kjøtt sin lp "Op". Like naturlig er det vel at Michael Krohn kun spiller på en låt på 1), mens på resten er det dansken Michael Rasmussen. Etter denne utgivelsen har bl.a. Ola Snortheim (ex De press, senere i Norske gutter, Streethawks, Langsomt mot nord, Sterk naken og biltyvene mm) vært innom på noen konserter.

1) Presence (Mai MAI 8201) lp med innercover 82
2) “From Quasimodo To Grünwald And Back Again” på samleren Zink zamler (Likvider LIKV 4002) mc 82. Utgitt i 500 nummererte eksemplarer.
3) ”Europa” på samleren Norsk (Mega mago music) mc bootleg Italia 84.
Det finnes også noen kassett bootlegs.

Besto av Helge Gaarder (sang) Michael Rasmussen (trommer) Jøran Rudi (gtr) Gaarder ex Geitost. Senere i Spastisk ekstase, Circus modern, Kraftensemblet og solo artist både som Helge Gaarder og som Hiss. Senere produsent i Rikskonsertene. Gaarder, Rudi, Tro og Aasheim alle ex Kjøtt. Rasmussen er fra Danmark hvor han spilte i Before og Radar, senere i The Sandmen m.fl. Rudi og Tro samtidig med i Norske gutter. Rudi, Tro og Aasheim studio musikere under psudonym for Hiss. Rudi senere solo artist og komponist.

Av Tore Stemland

Thursday, September 23, 2004

Asod dvi

ASOD DVI startet opp i 83 som et solo prosjekt for Tore "NXP" Nilsen, da han fikk tilbud om å være med på 4). Helt fra starten har ASOD DVI vært et industri band med en hang til lyd collager. Fra februar 85 var ASOD DVI blitt utvidet med Hild "DSD" Strandbakk. Begge spilte på en rekke instrumenter i tillegg til vokal. I tillegg til det rent musikalske, var ASOD DVI også et post art prosjekt. Som dette var de med på en rekke utstillinger, der International Sound & Art Exhibition i Vancouver, Canada i november 85, kanskje er den største bragden. Her leverte ASOD DVI både post art, samt en komposisjon. ASOD DVI var hele tiden et studio prosjekt fram til oppløsningen i 89. De 3 siste årene hadde bandet base i Oslo.

Begge har gjort solo prosjekter etter ASOD DVI. Nilsen som NEKRO XP og Strandbakk som DSD. Nilsen (senere Stemland) har i tillegg spilt/sunget i band som Terror for Jesus, HC Electronic Orchestra, F&F, Scream Your Dance og Muggen granitt. Manager for Skjit-Lars, Politisk avfall, PLX 15, Fresh Fruit, Mitti skritti m.fl. Tekstforfatter for Rottensamblet, Mitti skritti, Nacent liw m.fl. Skrevet oppslagsverk over Bodøs pop og rock miljø 1952-99. Startet Requiem som fanzine i 82, som senere ble til Requiem Productions. Har også sittet i styret for Bodø Rockeklubb (både styreleder og daglig leder i perioder) og Bodø RaaRaak Klubb. Enkelte verv i kulturorganisasjoner som Blitz og Nordland MusikkFest Uke. Som kulturjournalist skrevet for Maximum Rock`n`roll, Rock furore m.fl. og skriver fortsatt for norges eneste platesamler magasin Goldies.

Discografi:
1) E.S.N.R.S. (Requiem REQ 015) mc med A3 poster. Limited edition av 20 eksemplarer 86
2) 21-1 (Requiem REQ 043) post art hefte i 15 eksemplarer 88
3) We Live In Black And Die In White (Requiem REQ 019) mc med div vedlegg. Alt i en hermetisk lukket metal boks. Limited edition av 20 eksemplarer 89
4) div artister - Katacombe vol 2 (Schrei Records) mc 84 Tysk inkl: She Said So (Gjennutgitt av en rekke selskaper rundt i verden, deriblandt Requiem (REQ 024) mc 84)
5) div artister - Strandlek (Selbstmord Organización) mc Sverige 84. Gjennutgitt samme år som; From Down Yondah (Selbstmord Organización) MC Sverige 84 inkl: Det synkende skip
6) div artister - The New Rock`n`roll (DTW 05/06) 2xmc 85 i pose m/info ark Tysk inkl: Requiem To N.N.
7) div artister - Adios amigo (Requiem REQ 021) mc 85 i pose m/infoark inkl: 21-1
8) div artister - 6x10=60 (Requiem REQ 222) mc 85 m/hefte. Utgitt samtidig av Calypso Now (Sveits)/El consumo del miedo (Spania) /Graf Haufen Tapes (Tyskland)/Korm Plastics (Nederland)/ZSF Productions (Japan). Senere gjenutgitt på 80 tallet av RR Records (USA) uten hefte. Deretter gjennutgitt i 99 som CD (Korm Plastics/Staalplaat kp 6). inkl: 21-1 (radio mix)/I dette øyeblikk/Sleeping In Snatches/Feelings Of Isolation
9) div artister - Rock mot sjøhuset (Bodø raa raak klubb BRÅK 1) mc 86 inkl: Plastics
10) div artister - Titanic Disaster (Futu x Tapes FUTU 5) mc 86 Belgia inkl: Plastics (remix)
11) div artister - Psychomania (Etiquette Records ER 009) lp m/info ark 86 Holland. Finnes også som limited edition med håndmalt cover av Nico de Haan. inkl: A.D. Sakharov
12) div artister - FFFFF (Yecch Tapes YECCH 702) mc 86 (gjennutgitt på Hypertonia (HWE 041) mc 91) inkl: Nobody Is Perfect/Natures Trick
13) div artister - The Neck Party (Markus Arvidson) mc 86 Sverige inkl: Cafè de florè/E.S.N.R.S. (Sistnevnte låt feilaktig kreditert bandet IF, BWANA på covret)
14) div artister - Europa 6 (Norway) (Alberto Caddedu) mc m/hefte 87 Italia inkl: Plastics/Like This
15) div artister - Can A Butterfly Smash A Wheel? (Bodø raa raak klubb BRRK 2) lp 87 (Test presset i 10 eksemplarer. 50 eksemplarer med presse hefte.) (BRÅK 02) mc 87 inkl: Schön, sehr schön/T.B.L.
16) div artister - Im labratorium (Mechanik Cassettes MC 06) mc m/hefte Sverige inkl: Untitled
17) div artister - Katacombe vol 7 (Yecch tapes YECCH 4NI4) mc 88 (gjenutgitt av Hypertonia (HWE 064) mc 92) inkl: (A New Generation Ov Freedom Fighters Following Jim Jones Example Ov Living In) Harmony and Peace
18) div artister - Motop 1 (If Records CMH 1704) lp m/info ark 89 Holland inkl: Greatest Hits vol 1
19) div artister - Blitz Hitz (Blitz Recordings BZ 8901) 2xlp (Første pressing med ekstra riller etter siste låt på side A.) desember 89 (Andre pressing uten denne.) våren 90. Begge med vedlagt Smørsyra (hefte) ( ) mc 89 inkl: Messed Up (Brain Damadge)

Andre linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8
av Tore Stemland

Are Mundal intervju

1. You are very specific about how your music is categorized or "pidgeonholed" (?), how would you describe it and what label would you give it?


Hvis jeg har gitt utrykk for noe slikt, trekker jeg alt umiddelbart tilbake. Saken er heller den at jeg ikke kan fordra forenklinger og kvasi-kategoriseringer, og ihvertfall ikke når man forsøker å putte en label på det som er grense-sprengende. Ja, jeg har vel kanskje vært litt opptatt av at min egen musikk ikke skal lide den skjebnen, da jeg oppfatter det jeg hat laget som hinsides båsene. Sånn sett blir jeg opptatt av det, men altså: opptatt av båsenes negasjon, ikke affirmasjon.

Det synes meg at folk av i dag legger alt for mye vekt på genrer, og identifiserer seg mer med uttrykksformene enn med det kunstneriske innholdet. Man følger ett bestemt mønster og tror dermed at man har bidratt med noe B at man har klart å skape. Saken er vel heller den at middelmådigheten resirkuleres til det drepende kjedsommelige, og resultatet blir en ny pakkeløsning av det samme patetiske innholdet. Ta for eksempel rockemusikken; man må overholde konvensjonene, de uskrevne regler, "rockemusikkens statutter", selv om dette også skulle innebære å bryte med klisjeene for enhver pris. I dance musikken finner du det også; der SKAL man stjele, men det er ikke alltid at resultatet blir så mye mer interessant selv om du oppfinner nye kombinasjoner. Kort sagt, alt dette handler mer om folks behov for uniformering, trygghet og identifikasjon...enn av kunst.

Min egen musikk må du gjerne kalle hva du vil, så lenge du synes at innholdet stemmer med det stempelet du gir den. Hvis jeg selv skal beskrive den i kortfattede og overflatiske vendinger, vil jeg si at det er snakk om lyd-collager lydlandskapYen slags film for øret. Faktisk så fungerer den utmerket som soundtrack materiale noe den har vert brukt til i flere sammenhenger. Mye av det bærer preg av litt mørkere stemnings skapende lydkulisser...hvor jeg står veldig fritt til å gjøre hva jeg vil rent musikalsk. Jeg antar at de som absolutt trenger å kategorisere den, vil kalle det ambient, men selv synes jeg at den har en kraftigere atmosfære enn mye av det som produseres for å passe inn under det stempelet. Det forekommer meg at Ambient som techno chill-out er intetsigende møkk, her eksisterer ingen følelser, tanker eller visjoner bak musikken. Dessuten har musikken min for all del minimalt til felles med såkalt "new-age musikk". Folk flest vil nok skygge unna denne musikken. Den kan mane frem stemninger og atmosfærer som mange kanskje ville foretrekke å la ligge. Mitt poeng er at musikken min spenner over ett så vidt spekter, at den ikke kan forenkles inn i kun en alminnelig kategori. Det er derfor jeg vil de tradisjonelle båsene til livs, da de ikke dekker godt nok de store innbyrdes forskjellene og variasjonene som musikken min inneholder. Som sagt, man kan beskrive den slik man selv vil så lenge en finner de ordene som synes dekkende. Musikk kan være hva som helstYog hva som helst kan vel kalles for musikk.



2. Why do you make music? Is it self-expression? Is it communication, are you trying to broadcast a message? At what point do intellectualism and entertainment meet?


Ingen moral, intet budskap som sådan; musikken min er ikke noe debattinnlegg. Når det er sagt, så vit at musikken likevel kan ha en mening. Den meningen som ligger til grunn for skapelsen av denne musikken vil neppe være identisk til slik lytteren vil persipere den. Men slik skal det være. Folk må være fri til å danne sine egne assosiasjoner og inntrykk, for det er de jo uansett likevel. Imidlertid, til tross for menneskenes subjektivitet, er det mulig å overføre elementer av mental eller emosjonell art. Dette benytter jeg meg av når jeg lager musikk som skal utgis. Man skaper en effekt på lytteren, uansett hvor subtil den måtte være. Uforutsigbarhet er ett element jeg bevisst benytter meg av iblant. Reaksjonene på det uventede, at man aldri helt kan vite hva som skal skje i det neste øyeblikk. Dessuten handler det mye om audiell symbolisme. Symboler trenger ikke bare være visuelle. Menneskers basic kommunikasjon er via symboler. Det er den enkleste måten å overføre ett innhold på. Slik også i musikken. Gjentakelsens rituale har en effekt, den brytende overgangen en annen. Jeg er ikke garantert at alle vil ane det jeg hadde i sinne da det ble skapt, men visse arketyper vil nok dukke opp i mottakerens bevissthet også. Så ja B jeg prøver nok å påvirke. Kunst som ikke skaper virkning, er død. Men man trenger ikke på død å liv provosere, man kan også stimulere. Begge deler er påvirkning.

Når møtes intellektualisme og underholdning? Når underholdning er mentalt krevende. Samt når det mentalt krevende blir underholdende. I det første tilfelle dreier det seg om tung og utilgjengelig materie som presenteres i en underholdningkontekst. Det blir neppe underholdende for dem som ikke klarer å følge med, og det trenger heller ikke å være hverken vellykket informasjon eller underholdning. I det andre tilfelle kan det jo dreie seg om informasjon som presenteres på en ny og interessant måte, som gjør at tilskuerne ønsker å følge med. Men for at noe av dette skal fungere, må man klare å stimulere folk. Jeg vil gjerne at musikken min skal virke stimulerende, men den vil neppe egne seg til hverken underholdning eller intellektualisme. Det dreier seg jo ikke om noe bakgrunnsmusikk, eller noe som kan brukes i party sammenheng. Men det er heller ikke snakk om noe som krever høy hjerne aktivitet. Intellektualisme dreier seg om tomme og sterile tankeformer. Det som er dypt, trenger ikke være intellektuelt. Intellektualisme dreier seg om tingenes form, ikke dets innhold. Jeg liker å tro at musikken min har et innhold, og kan dermed ikke kalles "intellektuelt". Musikken min krever noe av tilhørerne, ja. Men den krever ikke doktorgraden i biokjemi. Den krever ett åpent men reflektert sinn...og ikke minst fantasi. Det ville være bra om den kunne inspirere lytterne...heller enn å informere eller underholde dem.

Jeg lager musikken for min egen del, det har jeg alltid gjort. Jeg har hold på med det i 10 år nå, og det er først i den senere tid at jeg har brydd meg med utgivelser. Det er jo selvsagt kjekt å kunne utgi musikken sin, for ikke snakke om at en slik utgivelse kan være ett bidrag som andre mennesker finner interessant, men the bottom line er at jeg gjør det for min egen del....for min egen terapis skyld. Når man hører på de forskjellige stykkene kan man nok skjelne mellom de ulike stemningene. Man må gjerne få visjoner av å høre på den...ikke meg imot. Selv opplever jeg den på en ny måte for hver gang jeg lytter til den. Som det så ofte er tilfelle med i eksperimentell musikk, er dette en veldig personlig plate.

All sann kunst har det til felles at man har klart å skape noe. Ikke alt som produseres blir skapt i ordets sanne forstand. Kreativitet, slik det uttrykkes i det latinske rot ordet "Creatio", har med skapelse å gjøre i ordets ytterste konsekvens: At man bringer noe nytt inn i tilværelsen "som ikke er av denne verden". Tradisjonell moderne musikk, kanskje med unntak av folkemusikk, er bare en reproduksjon av seg selv, de "suger på labben" så å si. Det blir derimot kunst om man har klart å bevisst manifestere det man har sanset i sin inspirasjon. For å gjøre det må man gi av seg selv. Det er dette jeg gjerne vil uttrykke gjennom musikken som medium. Jeg vil ikke nødvendigvis presentere en tilstands rapport på meg selv, men heller uttrykke det sublime via meg selv som instrument. Det er det jeg legger i musikk som "self-expression".



3. You say your music has been very much influenced by your travels. Geographically which places have been most influencial and intellectual, which have been the most stimulating?


Hmm...det er jo innlysende at reisene har påvirket musikken min. Alt vi opplever påvirker oss, og bidrar til den totale helheten som utgjør oss. Derfor vil alle steder jeg har vært telle med. Det være seg Jotunheimen, Litauen eller Kashmir. Det er ikke sånn at jeg leter opp et eller annet obskure sted for å sette meg inn i lokalmusikken deres. Klart man kommer over mange spennende impulser i grisgrendte strøk, og man plukker jo opp litt av hvert over alt. Men det blir feil å peke ut bestemte geografiske områder som hovedkilde til ens kunstneriske inspirasjon. Folkemusikk generelt bærer jo i seg utrolig mye bra materiale.

På den annen side, bli jo musikken min også preget av de instrumenter jeg benytter meg av. Jeg anvender faktisk en god del akustiske instrumenter, men det er heller ikke noe mål for meg å være minst mulig elektronisk. Jeg synes akustiske instrumenter går godt sammen med sampler og sequencer. På mine reiser har jeg samlet med meg en del interessante og eksotiske instrumenter som jeg benytter i musikken, spesielt Sentral-Asiatiske blåse & strenginstrumenter. Slike instrumenter kan være utrolig komplekse til tross for (eller nettopp på grunn av) at de kommer fra "primitive kulturer".

Ett godt eksempel er syngebollene fra Tibet, som er laget av 7 forskjellige metaller, som når man med en trestokk fører rundt kanten på den, produserer flere høyfrekvente (avhengig av bollens størrelse) syngende toner. Sjamaner og Buddhistiske munker anvender slike boller samt bjeller til å kurere mentale lidelser og metabolske ubalanser. Man har i antikkens kulturer samt i flere av dagens "primitive samfunn" vært klart over den metafysiske og helbredende kraft som lyd kan inneha om man bruker den riktig. Man har visst at frekvens og puls i kombinasjon har hatt en utrolig effekt på kropp, sinn og sjel. Samtidig har moderne forskning på både lyd og lys kommet disse tidløse erkjennelser nærmere, selv om vitenskapen like mye studerer slike virkninger i destruktiv som i konstruktiv sammenheng. Medisinsk og biokjemisk forskning har vist at pulserende frekvenser er blant de viktigste stoffskiftestabilisatorene. Akustisk laser, infralyd og ultralyd har vært brukt i militær sammenheng mot sivilbefolkning i krig. Man har også brukt det i terror, tortur, eksperimenter og til og med for å tvangsforflytte urbefolkning. Høyfrekvente lydbølger brukes også med stort hell i medisinsk kirurgi. I det hele tatt har menneskene funnet mange bruksområder, og til tross for dette betrakter allmennheten lyd for det meste som støy, kommunikasjon eller musikk. Det er dessuten ikke bare i sammenheng med krigføring og helbredelse at lydbølger kan anvendes, men også i religiøs sammenheng. i Frimureriet og esoterikken snakker man om "det tapte ord", som bygger på forestillingen om at når Gud skapte verden var det første som ble brukt lyd. Chanting og mantraer har en sentral rolle i de fleste religiøse og esoteriske ritualer. Dette understøttes med mer subtile vibrasjoner som bare instrumentene kan frembringe. Men poenget mitt er altså at lyd kan brukes i mange ulike sammenhenger som går utover musikkens grenser.



4. How do you make your music, do you have a complete sound picture in your head when you start? Do you begine with a melody? Does it begin with one sound and evolve from there?


Vel, dette er et vanskelig spørsmål. Hele prosessen er nødt til å begynne med inspirasjon. Jeg kan ikke bare sette meg ned og bestemme meg for å konstruere ett stykke. Det er aldri godt å si når den genuine inspirasjonen inntreffer, og skal det bli noe av det, må man bare sette til side det som i øyeblikket er gjøremålet, og begynne å komponere. Nøkkelen til det hele er stemninger. Det kan være en god ide jeg får. Det kan være ett storslagent landskap som åpenbarer seg for meg, steder som gir inntrykk. Det kan være en sterk emosjonell svingning. En interessant drøm. Det kan være så mangt.

Når man først befinner seg i den rette stemningen, for eksempel når jeg har brukt hele formiddagen på å nyte intro melodiene til TV2s diverse Australske og Sør-Amerikanske såpe-operaer, og er skikkelig betatt, da begynner den lange prosessen med å manifestere følelsen, tanken eller visjonen som ligger til grunn for komponeringen. Det blir en del eksperimentering og en del flikking. Men for å sitere Jodorowskys `"El Topo"; Too much perfection is a mistake....Jeg lar det ofte bli med det første forsøket, intuisjonen gjør det som regel best, så en del improvisasjoner forekommer.

Forøvrig vil jeg komme til å eksperimentere mer med en annen måte å komponere musikk på. De esoteriske vitenskapene opererer med avanserte kosmologiske systemer, hvor musikk blir betraktet som ett aspekt av den holistiske virkeligheten - ett kosmos som bygger på perfekt orden og system (trancendentalt som mundant). Man opererer med diagrammer som inndeler helheten i universelle prinsipper som er allmenngyldige og anvendbare på absolutt alle områder av livet. Det dreier seg om å kjenne naturlovene og gjenkjenne analogiene som deres ulike manifestasjons-områder har innbyrdes. Dette betyr at farger, kjemiske elementer, vokal-lyder, etc, kan inndeles i analogi til lydene på toneskalaen. Eksempelvis finner vi grunnstoffet Arsenikk på samme frekvens som fargen blå-fiolett, med vokallyden "Khei", og tonen E på første oktav. Alle disse ulike typer manifestasjoner har altså en svingning på 320 vibrasjoner per sekund.

Poenget er at hvis man overfører disse prinsippene til musikken, kan man til en viss grad programmere lytternes reaksjoner. Den gamle mester Pythagoras var blant de fremste til å avsløre musikkens sanne natur. Også for ham stod den i sammenheng med resten av tilværelsen, som gjør at alt kan overføres til matematikken og klaviaturets skala system. I dette perspektivet har alle impulser vi persiperer gjennom de fem sanser, alle typer vibrasjoner, sine bestemte egenskaper og sitt bestemte mønster som vi kan interferere med. Den enkleste måte å forstå dette på, er å si at det finnes regler for resonans og dissonans, samt alle spektre av disse ytterpunkter imellom, som man dermed kan benytte seg av helt bevisst. Det kan sammenlignes med "musikalsk magi", noe som for eksempel de tradisjonelle sjamanene er innforstått med. Dette dreier seg ikke bare om suggesjon, men om konkrete subtile innvirkninger på sjelelivet. Også kirken har hatt ett (noe forvirret) syn på dette, og oppfunnet dogmet om "diabola in musica", djevelens forbudte tone.

I religiøs musikk har slike prinsipper til en viss grad vært anvendt, skjønt ikke så mye her i vesten. Musikk professor Jocelyn Godwin utgav dog for noen år siden en nyinnspilling av middelalder alkymisten Michael Maiers `"Atlanta Fugiens". Dette er kor-musikk nøye fundamentert på alkymistiske prinsipper som tok sikte på å manifestere transmutasjonens kunst også gjennom musikk, og dermed også forhåpentligvis bidra til lytterens indre foredling. Armeneren Gurdjieff, som hentet mye av sin inspirasjon fra Mewlana-Ordenen, konstruerte også både musikk og dans etter de "svirrende dervisjene" sine prinsipper som forøvrig også tangerer Pythagorernes fantastiske lærdommer. Mulighetene er altså mange.

Ok, dette hørtes fryktelig avansert ut. Jeg påstår ikke at jeg baserer musikken min på så detaljerte og komplekse systemer. Men jeg utforsker altså nye virkemidler for å berike det kunstneriske resultatet, og har ingen skrupler som sådan. Jeg er fed up med dagens overflatiske slaver som ukritisk lar seg rive med enhver kommersiell bølge av vedtatt hippe elementer av klær, sjargong, livsstil og "musikk". Man ler av det som var populært i forrige syklus bare for selv å bli utledd av morgendagens generasjon. Fullstendig ureflekterte, lar man smak vike for hyping og samlebånds varene, selv om man også innbiller seg at man er "alternative", "opprørske", "retro" eller hva det måtte være....Dophoder, tensing eller techno babes, det kommer ut på ett. Det er illusjonene som dyrkes, det er Babylon om igjen. Massene har store problemer med å se utover den tiden og det stedet som preger dem. Ett lysglimt er imidlertid den renessanse som tidlig musikk og folkemusikk opplever i disse dager. Når jeg blir diktator her i landet skal jeg bytte ut Pythagoras formler i matematikken, som stadig plager vettet av alle skole elever, med obligatorisk innføring i hans teser om "musenes sfære" og dets like......Hvorfor ikke banke ekte kultur inn i folk? Men alvorlig talt, Pythagoras har betydd for musikk-forståelsen, det Jung har for psykologien, Shakespeare for litteraturen og Marx for økonomien.


5. As well as "the music by"....CD, you have been working on some rather different music with Bjørn Torske. Is it so different? Is it two different processes or different expressions of the same thing?


Ja, det er veldig ulikt. Etter mine førnevnte pretensiøse utbasuneringer, må jeg gjøre full retrett og vedgå at dance musikken er fullstendig kommersiell. Jeg syntes det var gøy, og dessuten når man ut til ett større publikum ved å lage populær musikk. Fordelen med dette er at flere kanskje kan bli observant på det andre jeg holder på med, selv om det gjerne må snø i helvete før det skjer.

En annen ting er at de fleste damer merkelig nok later til å manøvrere etter sosial status når det gjelder hvilke typer de interesserer seg for, og kursen står dermed høyere hvis musikere går på akkord med sine prinsipper. Jeg har nemlig innsett at alle de andre artistene som driver med kommersiell musikk kun er "into it for the babes" og ikke eier noen yrkesstolthet eller kunstnerisk selvfølelse. Det er det hemmelige selskapet "Foreningen for fremme av musikernes og klubbernes interesse" som står bak slike blader som "Filter", "Natt & Dag=, >Klubbland=, o.l. Kun på denne måten kan den grå eminense opprettholde den kunstige virkelighet som eksisterer rundt i rikets 1000 utesteder, som innbefatter nådeløs utnytting av uskyldige groupies. Heldigvis finnes det hederlige unntak, slike som >Dessa= som tar sårt trengte oppgjør med >den øvre eliten av Norges utelivsadel=, og som med sine oppbyggende og illuminerende artikler, bryter med mytene om at kvinner kun er opptatt av overflatiske verdier (jfr. Klubbland Nr.5 1998, s.23). Det er politisk ukorrekt å hevde dette, men det later dessverre til å ha gått inflasjon i Norske jenters integritet.

Anyway, mitt samarbeid med dance-musikere kan være ganske så fruktbart på andre områder også. Ettersom jeg har en annen bakgrunn og andre innfallsvinkler til musikken vi lager, kan dynamikken som oppstår oss imellom bidra til en nivåheving av utfallet og faktisk ganske så interessante låter. Selv om noe er kommersielt trenger det ikke nødvendigvis være dårlig. Jeg synes at mitt samarbeid med Bjørn var vellykket. Nå har jeg jo riktignok kun bidratt med ett enkelt kutt til platen hans, men vi samarbeider også med en kommende singel, >Indisco@, av >Torske/Mundal Explotion=. Så får vi se om det blir noe mer etter hvertY

Det må forøvrig også tilføyes at jeg ikke har noen kvaler med å lage kommersiell musikk samtidig som jeg driver med lyd-collager. Selv mange av de gamle klassiske komponister drev og lagde (datidens) dansemusikk på siden av sitt >seriøse=. Kanskje de også var blakke? Kanskje de syntes det var gøy? Eller kanskje Wiens damer ikke er ett hår bedre enn de Norske? Det spiller imidlertid ingen rolle. Man blir ikke dårligere kunstner av å samtidig være håndtverkerYsnarere tvert imot.



6. Your music invites us on a journey and I=ve also heard you refer to it as >sound-collage=. As you use an orignally visual expression to describe your music, is there an intended vision or destination in there, or is that for us to choose?


For all del, man bør da velge sine egne >skjebner=, skape sine egne visjoner, holde seg til sin egen sansing. Det er uansett en illusjon å tro at man kan være >objektive= og å >se noe fra andre sine vinklinger=. Jeg sier ikke at man ikke kan være empatisk, men selv ved innlevelse i andre menneskers verker, ideer, skjebner, etc, vil man være prisgitt ens egne subjektive evner til sansing, assosiasjoner og forståelse.

Det er mange som innbiller seg at den opplevelsen musikken gir dem finnes i selve den låten de lytter til. Dette er en utrolig ureflektert oppfattelse, slik jeg ser det. Akkurat som om en følelse, stemning eller assosiasjon befinner seg inne i CD platen man kjøper? Nei, saken er heller den at musikk ikke er ett fysisk fenomen men snarere ett psykisk. Pythagoras skjønte dette, og hevdet at det vi kaller musikk, dvs de impulser som emanerer fra CD spilleren eller den klimpringen som musikerne lirker fra seg - alt det er kun lyd. Men idet vi fordøyer impulsene i våre sinn, idet vi sanser lydbølgene som hamrer imot oss fra høyttalerne - der og da oppstår det vi kaller for musikk. Det er indre tolkninger. Musikk er opplevelsen av organisert lyd.

Fra dette innser vi at ettersom vi alle er forskjellige, og er fengslet i vår egen begrensede subjektive verden, må nødvendigvis lydene vi fordøyer sanses ulikt fra person til person, selv om det skulle være samme lydkilde vi blir utsatt for. Ett meget illustrerende eksempel på dette, som Gurdjieff så utmerket forklarer det, er at i utrente vestlige ører lyder ofte orientalsk musikk monoton, og man undrer seg over musikkens grovhet og fattigdom. Men det som i slike ører lyder som kun en tone, er for de lokale en hel melodi - en melodi som er inneholdt i en enkel tone. Slike melodier er ganske annerledes enn våre. Hvis en orientalsk musiker lager en feil i sin melodi, lyder det som kakofoni i deres ører, men en Europeer oppfatter det kun som rytmisk monotont. Alt dette henger sammen med at i vår skala - fra do til do - inndeles denne oktav i 7, hvorimot orienten har en annen og meget mer detaljert inndeling. Jo bedre ens gehør, jo større er antallet under-inndelinger. Den fineste inndeling vestlig musikk kan fare med er kvartoner, som vi iallefall kan oppnå på strenginstrumenter. I Østen går de lenger, der er også syvendelstoner alminnelig.

Så kan man spørre seg om det i det hele tatt er en sammenheng mellom musikerens visjon, og det resultat som lytteren fordøyer. Jo, musikere kan til en viss grad styre lytterens opplevelser. Igjen kan vi ty til Pythagoras. Han hevdet at ettersom lytterens natur avgjør musikk opplevelsen, så betyr det altså at folks personlighet er avgjørende for hvordan musikken vil virke inn, eller sagt på en annen måte; det avgjør HVA i musikken de blir påvirket av. Min egen musikk for eksempel, vil nok prelle av på mange av de enkleste sjelene, ikke fordi min musikk nødvendigvis er så fryktelig dyp, men heller fordi den er mer krevende, ettersom den bygger på helt andre strukturer og vaner enn f.ex. en disco hit (som inneholder få instrumenter, en enkel musikalsk oppbygging, og hyppige gjenkjennelige gjentakelser). Det er helt bevisst fra min side, og fra en country musikers side, når vi lager vår musikk. Vi vet begge at den resonans som oppstår i lytteren, avhenger av hvor vi ligger listen i komposisjonene våre. Derfor er det også at enkel musikk oppleves veldig likt av folk flest (fordi alle er istand til å sanse det meste av hva slik lyd har å tilby), mens en kvantitativ lenger låt som også er mer kvalitativ komplekst oppbygget, vil kunne oppleves ulikt, på ulike nivå, og kanskje til og med by på en ny opplevelse fra gang til gang.

Jeg er altså fullt klar over at jeg ikke komponerer for massene, og at det er ytterst få som vil like musikken min. Derfor er det best å lage musikken for min egen del, slik at iallfall noen blir fornøyde med den. Finnes det flere som får noe ut av det, er jo dette bare bra. Om de skulle sanse den tilnærmet likt slik jeg selv gjør det, er jo det også bare artig, men det er uansett underordnet. Når det gjelder dance låtene mine er de mye mindre utfordrende. Også der teller lytterens indre tilstand mye. Har vedkommende det kjekt når låten spilles, vil personen ha positive assosiasjoner til den, og i ettertid synes at >det er en bra låt=. Har han det jævlig når han hører den, blir dommen selvsagt motsatt. Det er derfor ikke ille for musikerens lommebok når folk hører låtene deres på byn, i fullt party mood, de er som regel i ecstase i en slik situasjon.

Konklusjonen må bli, at ingen musikk kan betraktes som objektivt >bra=eller >dårlig=, men at det snarere dreier seg om lytteren er på det samme nivå som den musikken han hører på. Enkle sjeler, holder seg til den monotone og begrensede musikken. De som krever mer stimuli, ender for eksempel opp med Famlende Forsøks= AArs Transmutatoria@ på platespilleren. Det er dette vi feilaktig referer til som=god smak=. Men alt dette babbelet kan egentlig komprimeres i sufisten Abu Sulaiman al-Davani sine berømte ord: AMusic and singing do not produce in the heart that which is not in it...@



7. You see many things as being superficial. AHey man now, listen to them trippy prayer bolls@ could also apper to be fairly superficial. Tibet, so what? It could be seen as being just a little cliché too. Why the ethnicicity?
Ja, ja, ja. Klart at det har gått inflasjon i Tibet og alt det der. Er det rart at man hyper slikt når man lever i en så kulturelt og åndelig bankerott tid som vår? Men du har helt rett, det er en stor klisjé. Håper du tror meg når jeg sier at jeg gremmer meg over det Tibet stempelet som jeg er blitt påført. Det var vel ikke så mystisk heller, jeg dro jo til okkuperte Tibet og kom hjem med sekken full av eksepsjonelle instrumenter og stjerner i øynene.

Men man trenger ikke å hoste opp originale svar for å forklare en sympati med >det etniske=. Andre kulturer beskriver en helt annen virkelighet enn vår, som minner mer om våre egne fordums tider. Problemet med vesten, inkludert vår samtids musikk, er at den har intet å tilby oss, med unntak av grunne fornøyelser, smålige nytelser og lovnaden om å kunne danse natten ut. Drikking, knulling, plukke med seg folk B komplett poengløse gjøremål. Vestlig musikk bar en gang i seg noe viktig, men til og med dagens klassiske musikk klarer ikke å tilby folk noe, siden den bare eksisterer innen sin egen sfære, det er på en måte en slags type avsluttet musikk. Folk lever ut fullkomne meningsløse liv, og det er ingenting å kunne se frem til. Sakte dreper man seg selv ved å innrømme ens nederlag ved å fornekte det å kunne utforske, stille spørsmål, etc. Man ønsker ett lettfattelig liv, den >enkle løsning=, man ønsker å få være i fred, for å fortsette med å gjøre det man holder på med, som koker ned til absolutt intet. Men vesten innser ikke at det finnes en hel kultur, som var tusener av år gamle, når vi løp rundt med skinnfeller rundt hoftene, og vi betrakter disse kulturer med forakt. Men de har alt å tilby og vi har intet tilbake annet enn hele sivilisasjonens stinkende lik. Så lenge folk er avstumpet med illusjoner, at de er en del av noe viktig, noe som har dødd ut for lenge siden, finnes det lite håp for dem.

Men det nok for lett å bli arrogant om dette. Men hvem kan kaste den første stenen på meg for å banne i kirken? Er ikke min holdning kun i tråd med tiden, denne tilværelse gjennomsyret av generaliseringer, forenklinger, innbilskhet, egoisme og arroganseY

ForrestenYskjønner ikke hvorfor jeg egentlig blir intervjuet av dere. Musikken min er vel knapt relevant for bladet, og mine holdninger neppe representativt for leserne. Sånn sett skjønner jeg ikke hvorfor jeg har gitt dette intervjuet heller. Kanskje det er fordi jeg til syvende og sist er en del av alt det jeg driver å kritiserer. Kan du kalle det overflatisk?



8. Whats next for Are Mundal?He,he... Jeg skal debutere som DJ, med det prominente navnet >DJ Jævlig=. Det blir bare kalkun musikk, stol på det!