Musick: December 2012

Det er selvsagt mange band som burde vært skrevet om i lange baner her inne, og i den serien er vi i dag kommet til det første skikkelige gothbandet i Norge, Garden of Delight. I alle fall det første som fikk profilert seg på NRK TV og gitt ut plater.

Året er 1982 og gothband som Bauhaus, Alien Sex Fiend, Virgin Prunes og The Sisters of Mercy har lagt et godt grunnlag med sin musikk i Storbritannia i hovedsak, men med avleggere rundt om i Europa og Amerika. Norge var intet unntak. Gotherne var da som nå sterkt opptatt av en blanding av fasinasjon av trolldomshistorier, vampyrer og andre fantasy inspirerte elementer med ett dystert tilsnitt. En gother er gjerne kledd i svart og sminket androgynt, noe som er naturlig i og med at gothmusikken har sitt utspring som en subkultur til pønken.

Flere av medlemmene i Garden of Delight (heretter GoD) hadde sin bakgrunn i pønken. Mens Bjørn Pettersen (trommer i GoD) trakterte bassen i pønkbandet 1984 (ga ut en kassett og en 7” i 1980) og hadde en solo låt på samlekassetten «ZinkZamler» som B. I tillegg tok han hånd om bassen i Fun Kit (en låt på samle LPen «Fremtiden er nå»). Bitten Forsudd (gitar/vokal og senere også tuba i GoD) sang i en periode med PVC (bidro på en 7” og bandets debut LP). De fikk med seg Heidi Hansen (bass) Mai-Britt Kristoffersen (vokal) Anne Katrine Senstad (tangenter/string) og Atle Solberg (congas) og startet GoD en mørk vårdag i 1982. (Her strides de lærde om når de ble startet, men alle har 1982). Bandnavnet hentet de uomtvistelig fra et av Hieronymus Bosch mest kjente malerier.

Låtene er oftest basert på en rytmekonstruksjon som det så legges lyd opp til med ditto vokal. Gjerne med en sound som henfaller tankene til mellomkrigstidens skrekkfilmer. De hørtes ut som GoD og hadde nok lånt fra både Batcave bølgen, Bauhaus og Bela Lugosi uten å være noen av delene. Kombinert med dette sminket og kledde de seg på en svært teatralsk måte som nok hadde hovedrøtter i pønken, men like mye ble nok hentet fra cabaret miljøene i Berlin. Ett originalt innslag kan man trygt si.

I året som fulgte øvde de på Blitz, og konsertdebuterte der etter bare noen øvinger sensommeren 1982. Sakte men sikkert fant de sitt sound, og utseende, i god tid før neste konsert, som var i Fredrikstad 4. desember samme år. De fikk for alvor sitt gjennombrudd i Oslo med sin konsert på Venstres hus lille juleaften 1982. Bratt modningskurve på dette bandet. Etter den var de på «alles lepper» som det så fint heter.

I følge Wikipedia var gothens høydepunkt i Norge ”…muligens andre halvdel av nittitallet.” Symptomatisk nok er ikke GoD nevnt, noe som kan tyde på at de var før sin tid og muligens ikke har hatt noen direkte betydning for det som skjedde i miljøet på 90-tallet. Like fullt er det umulig å skrive om goth i Norge uten å tillegge GoD en betydelig ære for å ha startet bevegelsen i Norge.

I løpet av 1983 gjorde de noen få konserter utenbys, i Trondheim og Bergen, men aller helst i Oslo. I februar 1983 var de i studio og spilte inn en demo som lenge gikk for å være en av de mest spennende på bootleg markedet i Norge. Demoen ligger nå fritt for alle på bandets Facebook. Fra denne havnet «Glory» først som bandets bidrag på samle LPen «Framtiden er nå» og senere ble låten i april 1984 remixet og funnet verdig en plassering på B-siden på deres debut singel «Blessed Minutes». Samme året havnet «Glory» på den Italienske samlekassetten «Norsk». Mellom innspilling og før «Glory» kom ut som singel sluttet Senstad en gang i 1984. Da gikk Solberg over til å traktere tangentene og perkusjon. Senstad tok senere kunstutdannelse og er nå etablert i USA som kunstner.

Singelen fikk mye oppmerksomhet og de fikk vist videoen til «Glory» på kvinnedagen på NRK TV i 1984. Med en statskanal og ett utseende «ingen hadde sett maken til» åpnet det seg en helt ny verden for bandet. De ble intervjuet i alt fra lokalaviser og fanziner til Det nye og NRK. Spilte konserter i stadig flere byer i Norge og gikk i East End Studio i Oslo i oktober 1984 og spilte inn oppfølgeren «22 Faces». En plate som viste ett mye mer stilsikkert band som også turte å eksperimentere mer i lydbildet. Det kalde guffset på førsteplaten var nå tonet ned og varmere toner inkludert. Grønn vinyl og fargerikt cover hjalp på å få bandet til å fremstå som mer publikumsvennlig.

Til tross for det ble ingen av de to singlene noen listetravere, utenom på alternativlistene i fanziner og delvis i Nye takter. Konsertene var OK besøkt men ikke noen stadiontendenser i sikte. Samtidig begynte Pettersen å traktere bassen i Circus modern. Det førte ikke til noe mer tid og rom for GoD konserter utover nyåret 1985. I det hele gikk luften ut av bandet sakte men sikkert av flere grunner og prosjektet GoD ble lagt på is i løpet av året. Til tross for det så kom «22 Faces» med på Forente artister (Norges svar på Live Aid) sitt album «Sammenfor livet» og samme låt i en Dog Mix kom på musikkmagasinet Nye takter sitt kassettalbum «Norge 1985» som skulle vise hva som rørte seg i den ypperste eliten av norsk rock det året. De fikk også låten med på promo kassetten «Radio NonStop»

Året etter startet Forsudd, Kristoffersen og Pettersen (nå på bass) opp igjen bandet som en trio med en rekke løselig involverte musikere. Musikalsk var de nå mye mer pop preget og mye av det dystre kjennetegnet (både musikalsk og visuelt) fra første runde var nå erstattet med nye toner og ett mer avdempet visuelt uttrykk. Det var for drøyt for mange av de gamle bandfølgerne og akkurat hva nye lette etter. Summa sumarium var at de hadde omtrent like stort publikumsnedslag som før. I 1986 kom endelig Oddvar Eniarson sin prisbelønte film «X» på kino. Her medvirket GoD i ett arkivopptak med sin første besetning. En film som senere ble utgitt på DVD.

Med seg på laget hadde de nå folk som Tore Elgarøy, Bjørn Kulseth, Terje Rypdal m.fl. På første låt på side B «Big Wheels In Emotion» (som også er tittelen på albumet) hadde de med seg både Hansen og Solberg fra første oppsettet. Før albumet var gitt ut, men etter at det var innspilt fikk trioen med seg Anne-Grete Lunner (kor/tangenter) Johnny Styve (trommer, ex PVC mm) og JoLangeland (gitar, senere i Ym:stammen mm). Som det spilte de inn en delvis animert video til låten «Monster Love» med Christoffer Nielsen som regissør og animatør. Videoen ble vist på NRK TV og bandet ble intervjuet i den anledning.

Albumet fikk blandet kritikk, publikum utenom følgerne unnlot å kjøpe det og bandet gikk nå mot en endelig avslutting i løpet av 1987. Etter dette startet Forsudd, Kristoffersen og Lunner, noen år senere Einmal Kommt Die Liebe. Her rendyrket de cabaretstilen som hadde kommet mer til overflaten på GoD sitt album, men ikke i den grad som her, men det er en annen historie. Flere av medlemmene har gjort seg bemerket som studiomusikere og som både medlemmer og assosierte medlemmer i en rekke konstellasjoner og band. For mange til å nevnes her så de blir kort oppsummert som ingen glemt, ingen nevnt. Helt til slutt må det nevnes at låten «Twinkle & Fall» fra albumet deres havnet på samlekassetten «Russen 89» og med det ble det stilt fra bandet, før de åpnet en Facebook side hvor de har lagt ut en rekke bilder, deres 1983 demo og noen konsertopptak. Absolutt verdt ett besøk.

«Big Wheels In Emotion» fikk fornyet liv da det ble gjenutgitt i CD serien Norske albumklassikere i 2021. I samme serie kom det også en samle-CD med låter som aldri hadde vært inkludert på album. På «Sidespor Vol. 1» kom også «Glory» med.

Diskografi;